- Project Runeberg -  Mennesket og lykken /
257

(1945) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lykkens nådegave

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FREDENS STRÅLENDE VERDEN

kopp kaffe eller en pjolter med gode venner, mens vi høyt og
uten redsel for angivere drøfter dagens problemer. Vi kan
åpenlyst delta i våre venners lidelser og sorger. Vi kan gå
på teater og kino og vi kan gå hjem gjennom gater som stråler
av lys, og uten å møte tyskere med norske tøser eller idiotiske
hirdgutter i strålende uniformer. Ufattelig deilig står denne
verden for oss i dag.

Men likevel . . . Vi har jo opplevd den en gang, og vi var
ikke så lykkelige den gangen. Noen av oss var skamløst ulyk-
kelige, andre hemmelig. Vi smilte og var hyggelige om enn
med selvmord i hjertet, og verden smilte igjen — på samme
måten. Vi fartet rundt med sultne øyne etter å «oppleve noe»,
vi glante rundt oss for å se om det var et «interessant men-
neske» vi kunne hake oss på og suge noe innhold av: Vi hadde
glemt at den eneste opplevelse som har verdi for oss er den som
foregår i oss selv, vi hadde glemt selv å være interessante men-
nesker, dvs. vi hadde glemt at den som gir blir rikere, den som
bare er innstilt på å motta, han blir fattigere og fattigere. Vi hadde
lest og hørt så meget, men vi var likevel nokså blinde og dumme
— var vi ikke det? Vi bekymret oss svært meget for den dag
i morgen, vi var opptatt av alskens virkelige og innbilte plager.

Nei, jeg mener ikke at vi da skal være lykkelig fordi vi har
erfart motsetningen, fordi vi skal kunne si: Nå får vi være glad,
for tenk så jevlig vi hadde det. Dette tarvelige tankeeksperi-
ment vil ha uttømt sin smule kraft i løpet av meget kort tid.
All erfaring viser det. Men jeg håper at mange av oss har lært
noe vesentlig om lykken, så at den kan være hos oss i gode som
i onde dager; vi har lært at den er en nådegave vi ikke må gi
slipp på.

Det jeg har villet si med denne boken er i en sum at alt
i verden er lykkekilder for den som har funnet lykkens opp-
komme i sitt eget bryst. Det er en meget gammel visdom, men
den blir alltid ny og må oppleves på stadig nye måter, fordi
verden forandrer seg og menneskene i bestandig nye former
gjør seg skyldig i den samme gamle feiltagelsen: å se seg så
blinde på ytre årsaker at de glemmer den store indre årsak,
all lykkes oppkomme.

Var lykken bare en funksjon, da var saken grei, selv om
denne funksjon hadde svært mange variable, faktorer som vi
kunne studere én etter én, som en matematiker undersøker en

257

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 00:54:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/oglykken/0259.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free