- Project Runeberg -  Sovjetunionen : oplevelser og inntrykk /
13

(1933) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Over grensen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

pryder veggene. Plakater med mening, med hensikt som slår noe
fast på en enkel måte slik at det fester sig i hukommelsen. Man
går sjelden likegyldig og upåvirket forbi en sovjetplakat. Nu er
femårsplanen hovedmotivet. Elektrifiseringen, den socialistiske
opbygging av storindustrien, av det socialistiske landbruk.
Pjætiletka. Femårsplanen. Med femtallet overstrøket og erstattet med
firetall. Men plakatene stiller en også overfor problemet med dette
vanskelige sproget igjen. Der er nu de 6 bokstaver med hver
sin s-lyd. Hvor de til å begynne med syntes mig uovervinnelige.
Der er alle varianter av s. Fra den som begynner ufattelig langt
bak i strupen, til den som ender med tungen langt fremme mellem
tennene. Det er særlig en av disse lyder som jeg lenge strittet
imot fordi den ligner en edderkopp med klumpføtter Ж. Men den
er forlengst blitt en kjærkommen venn i forhold til gramatikken
med sine seks kasus og allehande snarer og listige fallgruber. Jeg
har valgt den fornuftige vei å la gramatikk være gramatikk fordi
man forstår mig allikevel så inderlig godt når jeg sier spid
istedenfor å bøie det og kanskje si spljo når det bare skulle gått til
spat. Man venner sig også snart til at ens navn tas med i den
gramatikalske rundtur. Kaller man mig Luihna så menes det
ikke noe galt med det. Men skulde en vakker russisk pike si
Luihnami, så mener hun heller ikke noe særlig med det. Det er
bare en kasus, en gramatikalskhet og intet mer. Dessuten er det
flertall.

Hvorfor går man så ikke over til det latinske alfabet? Det
spørsmål stilles av mange når de bryter øinene på det
russiske alfabet. For det første er alfabetet meget hurtig lært. Det
er sproget og ikke alfabetet som er vanskelig. Og hvad vil det
ikke koste av penger, av arbeide, av materialer, av kraftspille å
gå over til et nytt alfabet? Det er viktigere å bygge fabrikker,
å industrialisere landbruket, enn å skifte alfabet. Socialismen kan
bygges op uavhengig av et alfabet. Man har sovjetrepublikker
i Kina og Lenins verk oversatt til kinesisk. Men selvfølgelig vil
det russiske alfabet være forsvunnet om et visst antall år, når
man har gjort unda de viktigere ting. Foreløbig går man
skrittvis frem. Tysk innføres i skolene og dermed skapes kjennskap til
det latinske alfabet hos den opvoksende slekt. Man har også
forenklet det russiske. Enkelte bokstaver er helt forsvunnet, og f. eks.
den gamle T som så ut som en hjemlig m har fått begge
sidegaflene kappet av og blitt til T efter våre vaner. Vi skal nok

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:22:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/olsovjet/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free