Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Over grensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Vi når samtidig toget som alt er igang og entrer hver vår
vogn.
Hvordan det gikk? Jeg vet ikke. Dette er ingen roman, det
er en bok om en reise og hvad jeg har sett og oplevet. Men
kanskje var hun bare en smukk fransk pike som hadde tøvet
et par dager for lenge med kjærligheten. Kanskje var hun ikke
bare en smukk fransk pike...
— Men, vil du kanskje si. — Hvis hun hadde vært en spion,
så hadde hun vel ikke gått med et farlig papir løst i kåpelommen.
Jeg vil svare dig, at dersom du hadde gått et kursus for
eksempel på det engelske spionvesens skole i Devonshire, vilde du
ha lært at meget viktige hemmelige meddelelser skal skrives på
et slikt papir og bæres på en slik måte at det i påkommende
tilfelle er lett å sluke. Men la oss ikke gruble over det. Enten
hun var det ene eller annet var hun i betryggende hender...
Toget går gjennem Den hvitrussiske socialistiske
sovjetrepublikk, et land på vel 5 millioner innbyggere, med sitt eget sprog
og gamle kultur. Om et par timer er vi i hovedstaden Minsk.
Et bakket land med skoger, åkerbruk, sumper og elver.
Befolkningen førte under tsarismen en stadig kamp for sin nasjonale
frigjørelse. Fra 1905 til revolusjonen 1917 var der en aldri hvilende
oprørsbevegelse. Nu utviklet landet sig som en selvstendig del
av den store Sovjetunion. Skogene som blev rovhugget av de
gamle skogbaroner, vokser pent til under moderne forstmessig
ledelse. Sagbruk, cellulose, fyrstikker. Sumpene tappes ut og en
million hektar nyland innvinnes i den første femårsplan. Under
tsarismen var det hvitrussiske sprog forbudt og 60 pct. menn og
88 pct. kvinner var analfabeter. I 1930 var analfabetismen bragt
ned til 15 pct. og nu i 1933 er den teoretisk sett avskaffet. Jeg
bruker det forsiktige uttrykk «teoretisk» for å gardere mig mot
at du leter frem enkelte mennesker over de 50, som fremdeles
lever på det tsaristiske nivå. Men enkelte slike gamle analfabeter
kan du også finne i Norge, som engang skrøt av å ha verdens
beste folkeskolevesen. I 1930 utga Hvitrussland 18 millioner
bøker, for det alt overveiende på sitt eget sprog.
Vår kultur er nasjonal i sin form og socialistisk i sitt innhold,
sier en ung hvitrussisk lærer til mig med et citat av Stalin. 18 år
gammel gikk han på lærerskolen, hadde nu arbeidet i fem år som
lærer og skulde til Moskva for å utdanne sig videre for å bli lærer
ved lærerskolene. En av stormerne for den nye socialistiske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
