Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Festdager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
35
sen smiler og- publikum vitser høilytt over den uheldige. Der er
et forhold mellem milis og publikum som ingen andre steder i
verden. Milisen er nu heller ikke den herskende klasses vakthold
overfor folket, slik som i kapitalistiske land.
Opmarsjen til militærparaden er da noe som kan triste til
9 komme så langt frem som mulig. Der er infanteriet i sine som
meruniformer, kjekke karer, med en presis og imponerende marsj
takt, men fri for den stive, tvungne parademarsj, som ennu finnes
i republikken Tyskland og som er mønster også for de andre
«demokratiske» land. I rødearmistenes kolonner er geleddene snor
rette og bena settes i bakken som om det var ett ben og ikke
seksten. Men allikevel går disse soldatene, de marsjerer ikke . . .
Kavaleri på blankpussede hester med skinnende seletøi,
prektige hester, resultatet av omhyggelig og omfattende hesteavl.
Spreke, fyrige og smådansende nedover gatene. Artilleri dundrer
mot brolegningen med tunge feltkanoner. Fire, seks, åtte hester
for hver kanon, og alle hester i samme spann er like. Der er ett
spann med bare hvite hester, så et med bare droplede, så bare
svarte. Hvorfor skal ikke arbeidernes soldater ha stil over sig?
Små lette mitraljøsekjerrer, panserbiler med luftskyts og lyskas
tere, sanitetskompanier med schåferhunder; alt samler sig til pa
raden. Fotfolket marsjerer op på Den røde plass, de andre våben
arter stiller sig på Revolusjonsplassen foran opkjørselen til Den
røde plass.
Et lite rødt adgangstegn, et proposk, lar mig slippe gjennem
avsperringene så jeg kan bevege mig fritt omkring de opmarsjerte
soldater. En militærparade er i og for sig en begivenhet, og her
blir vurderingen en helt annen, for dette er socialismens solda
ter, den røde hær, arbeidernes og bøndernes organiserte forsvar
av proletariatets eget land. Og" det er min første Iste mai i
Sovjetunionen. Hvad under da at jeg stimer frem? Og så er
det dette med den «røde imperialisme» som Sovjetunionens og
socialismens fiender fabler om og ikke uten virkning. Det er blitt
en slags legalisert beskyldning, hvor enhver påpeken av det mot
satte møtes av denne tvil som uttrykker: «Ja, dette er du selv
iolgelig nødt til å si, men vi tror nu der er noe i det allikevel».
Nu vet enhver med litt erfaring på området, at intet er let
tere enn å lytte sig- til et lands militærpolitikk. Av og til anbrin
ger man en uskyldig utseende provokasjon i en samtale, av og
til tier man helt stille og ser tvilende ut. Så må man forstå å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
