Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Festdager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
39
strert over Den røde plass. Det tok oss lang tid å komme gjen
nem disse enorme menneskemasser. Men vi føler heller ingen
trang til å forhaste oss. Vi har sett soldatene, de militære. Nu
møter vi fabrikkens soldater, den socialistiske opbygnings nær
masser, fylket under et utali av røde faner og demonstrasjons
emblemer.
Var det et tilforlatelig og trygt alvor over militæret, møter
vi den tilforlatelige og umiddelbare festglede hos den demonstre
rende arbeiderbefolkning. Det er igrunnen merkelig at man fin
ner det påkrevet å konstatere denne begeistring, denne virkelige
folkestemning. Men noen tid før jeg reiste hit traff jeg en norsk
socialdemokrat, som for noen år siden hadde vært på Den røde
plass —på tribunen en Iste mai og han mente at det var umulig
å få så mange arbeidere til å demonstrere frivillig som en hyldest
til revolusjonen og det kommunistiske parti.
Nei, sa han, det var svinaktig fint gjort, og jeg tror de
fleste lot sig lure. Men du kan da skjønne det, at jeg gjennem
skuet arrangementet! Bolsjevikene hadde kommandert ut alle sine
partimedlemmer og andre som ikke torde kny, til å gå over Den
røde plass og når de kom ut fra den, sprang de rundt kvartalet
og stillet sig op igjen!
Senest så jeg den samme fremstilling i de halvoffisielle polske
aviser, men selv Pilsudskis presse endret signaler i 1932 og skrev
meget åpent om de veldige demonstrasjoner. Hvad det nu kunde
komme av kanskje skulde den nyvakte polske sannhetskjær
lighet gjøre franskmennene opmerksom på at man trengte flere
penger til det polske militærvesen?
Men russerne blir ikke overrasket eller rasende når jeg for
teller om den norske socialdemokrats skarpsindighet. De ler hjer
telig. Det er da også en nesten tragisk komikk, at den slags
kan finne tiltro og særlig når det kommer fra folk som selv
har hatt anledning til å komme i kontakt med befolkningen og
sett deres begeistring og glede over den seier de har vunnet,
og de raske fremskritt som landet gjør under arbeidernes hender
og bolsjevikenes ledelse.
Det er virkelig «hele byen» som er på benene og de tilbringer
det meste av dagen på gatene. For en proletarisk festdag er ikke
bare å stille sig op i et demonstrasjonstog og marsjere og så gå
hjem igjen. Nei, det er en folkefest i ordets bredeste betydning,
det er de arbeidende masser som slår sig grundig los på prole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
