Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. S. S. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
64
tikken. Vi bør derfor benytte anledningen til å se nærmere på
den. Det var i 1859 at den første oljeboring blev foretatt i Ame
rika, men først i 1880 årene blev der alvor av noen oljedrift i
Baku. Funnene var så rike at i 1901 var Russland verdens stør
ste leverandør av jordolje,
Imidlertid gikk Amerika snart forbi og selv om Sovjetunionen
har opfylt sin oljeplan på 2% år istedenfor på 5, står Amerika
fremdeles som den største oljeprodusent med Sovjetunionen på
annen plass. Hvor lenge dette vil vare tør jeg ikke spå noe om,
men mange sakkyndige mener at cljeforrådene i Sovjetunionen
er betraktelig større enn noe annet lands. Det er først ide aller
siste år at der er foretatt en systematisk undersøkelse av olje
kilder innenfor Sovjetunionens områder. Resultatene av disse
synes å vise at der er et kolossalt underjordisk oljefelt som strek
ker sig fra Kaukasus inn i Lilleasia og Centralasia. Både kil
dene i Persia og Mesopotania tilhører dette distrikt, og vi treffer
det igjen helt borte i Usbekistan. Foruten i Baku er det annet
store kaukasiske oljefelt i Grosny. Den gamle oljeutvinning fore
gikk efter de vanlige rovdriftmetoder. Man interesserte sig bare
for de oljefelter hvor oljen så å si lå nesten oppe i dagen. Nu
er de kaukasiske oljefelter vitenskapelig bearbeidet med de mest
moderne tekniske instrumenter og maskiner og det viser sig
at mange steder ligger oljen i 22 lag under hverandre. Olje
lagene går under Det kaspiske hav og der er allerede foretatt
store utfyllinger av den grunne strand for å få oljen op i dagen.
Man diskuterer nu muligheten av å senke Det kaspiske hav slik
at man får en strandlinje som er 200 meter bredere enn den nu
værende.
Men det er ikke bare å få oljen til å sprute op av jorden,
den skal også rundt i landet og gjøre nytte som drivkraft i den
veldige industrialisering og den skal eksporteres til utlandet for
å skaffe penger til de store maskinkjøp. Omsetningen av oljen
er derfor et meget stort transportspørsmål. Jernbanen viser sig
å være et for gammeldags transportmiddel hvor det gjelder slike
mengder flytende energi. Fra Baku og Grosny fører allerede tre
store rørledninger tvers over Kaukasus til Sortehavet.
Fra Batum og Tuapse kjenner vi de store oljeledninger. Men
de er vesentlig for olje som eksporteres og som forsyner indu
strien på Sortehavskysten. Oljen må inn i selve landets hjerter
og nye ledninger bygges. En vestlig som skal helt til Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
