Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. S. S. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fattig. Men Sovjetunionen har en rikdomskilde som intet annet
land i verden. Den har det proletariske diktatur under det kom
munistiske partis førerskap. Derfor foregår forvandlingen av de
veldige naturrikdommer i det almindelig fattige land i et tempo,
som har gjort det mulig i løpet av 20 år å tilbakelegge den tek
niske utviklingsvei, som Amerika har brukt 100 år på.
20 år? Men det er bare 15 år siden revolusjonen?
Ja jeg regner forsiktig. Jeg tar også den annen femårs
plan med. Og jeg regner med Amerika da det var i toppform
ikke det reduserte Amerika idag. 20 år efter 7. november 1917
har Sovjetunionen innhentet og gått forbi Amerika i dets glans
periode.
Men Amerika om 5 år da?
Amerika har det motsatte av proletariatets diktatur, der
for dør folk av sult der tiltross for de naturlige rikdommer, til
tross for verdien av den høie tekniske utvikling og de mange års
erfaringer. Amerika vil aldri mer komme forbi Sovjetunionen
hvis Sovjet ikke påføres krig.
Nei, kall ikke Sibir for «det nye Amerika». Alt er så vesens
forskjellig at det er en dårlig betegnelse. Sibir, som før hadde
slikt slett rykte, føler det som en fornærmelse. Det er riktig
nok at Amerika en gang blev kalt den nye verden, men aldri er
noen så fort blitt så gammel. Det var jo heller ingen ny verden,
bare en ny del av en gammel. Men Sibir er en ny del av en ny
verden. Så vesentlig er forskjellen.
Dette rike og dette fattige land er nesten fire og en halv mil
lion kvadrakiltometer. Det har noe slikt som 260 millioner hektar
skog og av disse er de 200 millioner ennu ikke utforsket. Det er
her de mange vitenskapelige ekspedisjoner finner folkestammer
som forlengst har glemt at det finnes en verden utenfor dem
så mange hundre år har de vært uten samkvem med andre. Og
at man treffer folk som hverken har hørt om verdenskrig eller
revolusjon er ikke lenger noen sensasjon. Men landets befolkning
i almindelighet er vesentlig russere. Tsarismens undertrykkelses
politikk førte gjennem mange år tusener av flyktninger for den
tsaristiske knut og for kirkens ofte blodige religionsforfølgelser
til Sibirs øde egner, hvor de følte sig mere trygge. Og man regner
at i løpet av det 19de århundre blev ikke mindre enn 1 million
mennesker forvist til Sibir for sine politiske meningers skyld. Det
er 10 000 mennesker om året i hundre år . . .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
