Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
110
mot det. Og hvilken nytte har vi hatt? Forrige år bestod over
halvparten av vår jord av brakkland, nu er hele området uten
undtagelse pløiet og tilsådd. Kulakkene forsøkte å skremme oss
med at vi ikke vilde få høsten i hus tidsnok, at kornet vilde bli
ødelagt av regnet, fordi sovjetgodset ikke vilde kunne makte å
høste et så stort område som det vi fikk tilsådd. Ikke desto min
dre blev høsten iår bragt i hus i løpet av tre, fire dager, trak
terer bragte kornet til treskemaskinen og med traktorens hjelp
var det tresket i løpet av tolv dager.
Hele distriktet vet at vi hadde dårlig år her. Nabolandsbyene
høstet gjennemsnittlig fra 1,2 til 2 sentner korn pr. hektar. Og
vet dere hvor meget vi fikk av hver hektar vintersed som var
pløiet av sovjetgodset? Ikke 1,5 eller 2 sentner, heller ikke tre
sentner, men nesten 10 sentner i gjennemsnitt pr. hektar. Mange
vilde ikke tro det, og det var nesten like meget som sovjetgodset
selv fikk på sin jord. Efter kontrakten leverte vi en tredjedel
til sovjetgodset som betaling det var vel tre sentner og vi fikk
selv nesten syv sentner for oss selv og både halm og agner. Mens
de andre landsbyer nesten ikke hadde halm og høi har vi slike
mengder at vi har kunnet fordoble vår kvegbestand »
»
Når jeg bruker denne bondes uttalelser er det fordi han illu
strerer en hovedlinje i resultatene. Der kan finnes mange vari
anter, både i resultater og i formen for kollektiviseringen. Man
begynner gjerne svært forsiktig med kollektivisering- av jord og
redskap man går videre til også å ta med kveg og all eiendom
ja selvfølgelig ikke klær og tekanner og slikt, og en høiesfe
form for kollektivisering er «kommunen», hvor også både inntekt
og husholdningen er felles og ens for alle. Der finnes nu alle
variasjoner av utviklingen her, avpasset til muligheten for de
enkelte steder. «Kommune» som fordrer en høi social utvikling
er der selvfølgelig ennu få av. Der kan være kolkhåser med god
arbeidsledelse, iver, begeistring og initiativ, og der kan være
kolkhåser som ennu har en ukyndig ledelse, hvor det kan gå ting
på tverke som kan slappe iveren for en tid, inntil man vinner
erfaring.
Kollektiviseringen øker, den øker voldsomt, langt ut over
femårsplanen. Og det betyr at spørsmålet om kulakkenes stor
bøndenes skjebne oprulles i alle egner av Sovjetunionen. Hvad
skjer nemlig gjennem kollektiviseringen? Efter en stunds forløp,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
