Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
i disse øde egne, vil man kunne reise behagelig med den elektriske
jernbane som skal forbinde Ishavet med Stillehavet og ha Angara
stroi som centrum.
Er det så noe rart i at man ikke henfaller til noen slags for
tvilelse over at der er store vanskeligheter med kullproduksjonen?
Det er jo bare et spørsmål om tid og maskiner nu er det også
et spørsmål om folk. Og femårsplanen klarte man den neste
femårsplan vil ha glemt problemet om kullene fra Don-bass. Nei
der er ingen fare på ferde, ingen fare for Sovjetunionens fremtid
på grunn av kullspørsmålet. 75 millioner tonn sa den første fem
årsplan, til å begynne med, 82 millioner nådde man i det femte
år. 250 millioner er tallet for den annen femårsplan.
Der vil ikke mangle en eneste av den million traktorer som
foreløbig er målet. De vil være der allesammen, og gud vet om
der ikke vil være noen fler. For eventyret Angarastroi er ikke
bare eksemplet på de veldige rikdommer som Sovjetunionen er
overfylt av det er også en overgang til det neste ledd i vår
utvikling av jordbrukets industrialisering overgangen til elek
trisitetsutbyggingen.
GOELRO, femtenårsplanen om elektrisitet fra 1920 feiret 1931
et viktig jubileum den er gjennemført på ti år. Og hvis noen
spør mig om hvor stor elektrisitetsforsyningen vil være ved den
annen femårsplans gjennemførelse av det første år, da svarer
jeg åpent og opriktig at jeg vet ikke nøiaktig. For de mest upå
litelige av alle tall i Sovjetunionen er de om elektrisitet. Gang
på gang har det hendt mig at jeg med mine bøker i hånden er
kommet til en elektrisitetsutbygning der står det sort på hvitt
i boken at verket er på 50 000 kilowatt. Og så har disse forfer
delige menneskene likeså godt satt igang med hundre tusen. Når
dertil kommer at de som regel blir ferdige før tiden hvordan
skal man så kunne få noe pålitelig billede, før den endelige sum
kommer ved årets slutt? Jeg vet bare at i 1929 brukte man 320
millioner rubler til elektrisitetsanlegg, i 1930 640 millioner og i
1931 brukte man 1180 millioner rubler. Det er et byggebudgett
på 2 milliarder kroner. En sum å regne med, til å stirre litt
på for våre hjemlige elektrisitetseksperter som tumler med de
mange halvkonkurse anlegg rundt omkring i vårt fosserike land.
Og Norge er rikelig utstyrt fra naturens hand. 12 millioner
hestekrefter regner man lar sig bygge ut.
De 12 millioner, er det efter kapitalistisk beregning? spor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
