Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
133
gave å sette et helt folk på skolebenken, under borgerkrig, hun
gersnød og den voldsomme økonomiske anstrengelse for å bygge
landet op igjen, har bolsjevikene klart. Også på dette område
skapte det kommunistiske parti en begeistring, en iver, en kap
pestrid som fikk folket til å gå til skolebenken under faner og
sang.
På den måten er der skapt de kvalifiserte arbeidere som skal
gjennemføre femårsplanene. De som i enkelte tilfelle alt har mak
tet å slå selv amerikanerne.
Vi har igrunnen bare en ting igjen av femårsplanen nu, og
det er å skaffe penger til den. Ja, pengene. Det må jo koste
uhyre summer alt dette, og riktignok har vi hørt at Sovjetunionen
er umåtelig rik på alle naturherligheter. Men gullet ligger ikke
slik at man bare kan spa det op heller, og tilførselen av gull
på verdensmarkedet kan ikke skje ubegrenset, selv om man
hadde noen fjell av det. Heller ikke kan man bare gi sig til å
trykke nye pengesedler efter som man trenger det, slik som
enkelte naive sjeler har forsøkt å innbilde folk i de kapitalistiske
land. Selv en nokså enfoldig borgerlig statsøkonom vet at det
ikke lar sig gjøre uten å trekke vidtrekkende følger efter ’ sig.
Men det er nokså forklarlig at man er interessert i å fortie eller
betvile Sovjetunionens finanspolitikk og da særlig den del av den
som omfatter femårsplanene. Den er nemlig særdeles egnet til å
få forstand av.
Sovjetunionen arbeidet i 1931 med et folkebudgett på 49 mil
liarder rubler. Det vil si at dette er den samlede inntekt for den
samlede befolknings produksjon. 2/3 av disse eller 32 milliarder
kom inn under den almindelige finansplan og sattes i cirkula
sjonen igjen gjennem femårsplanen.
Disse 32 milliarder eller nøiaktigere 31 milliarder 750 mil
lioner bestod av 13,3 milliarder som overskudd på driften av in
dustrien, av transporten og av kooperasjonen. Omtrent 11 mil
liarder er skatt, hvorav igjen 3,9 milliarder «omsetningsskatt»
en ny skatteform som har forenklet skattevesenet i høi grad,
idet 48 forskjellige skatter er slått sammen til denne ene, som
betales av vedkommende bedrifter og institusjoner. Således er
kooperasjonens omsetningsskatt ca. 500 millioner. Videre skaffes
3,8 milliarder ved mobilisering av befolkningens økonomiske evne,
og legger vi dertil den direkte skatt kommer vi op i 5,7 milli
arder. Den direkte skatt i 1931 fordelte sig på efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
