Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
143
selv. Det lyktes mig ikke å få rede på hvorfor de vilde ha det
maset når de kunne slippe. Naboene trakk bare på skuldrene:
De får innrette sig som de vil.
Men er det ikke galt at en kvinne skal slite med noe så
gammeldags uproduktivt som privat husstell når det er mangel
på arbeidskraft overalt?
—. De gamle vaner kan ha dype røtter, også hos unge folk.
Men om et par år vil våre folkekjøkkener bli så gode, at disse
overleveringer fra den gamle tid vil forsvinne.
Når hele systemet med store felleskjøkkener er utbygget,
vil man altså få en fullstendig offentlig bespisning, en slags
tvangsforing?
Man ler hjertelig: - Hvis noen har lyst til å lage sin private
biff, så er det absolutt ikke forbudt.
Jeg har sett den påstand at man vil uniformere maten i
det socialistiske samfund. For eksempel den Ilte skal hele Sov
jetunionen få kjøttkaker og aprikosgrøt til middag. Den 12te
får alle fersk suppe og pølser med kålrabi o.s.v.
Det er selvfølgelig vrøvl. Vi har varemangel, og kjøtt er
sterkt rasjonert for at vi kan drive kvegbestanden op i hurtig
tempo. Men selv under disse forhold økes utvalget av de for
skjellige retter i våre felleskjøkkener. En vesteuropeer som er vant
til borgerkjøkkenets mat vil selvsagt finne at vårt kjøkken ikke
står på høiden. Men det står allerede nu meget, meget høiere
enn den mat som proletariatets og bøndenes store masser måtte
nøle sig med før revolusjonen. Hvilken spiseseddel har de ar
beidsløse i ditt land? Og den største del av arbeiderklassen også,
for den saks skyld?
Den spiseseddel dere har er betraktelig bedre enn den som
75 pet. av den norske arbeiderbefolkning må klare sig med, inn
rømmer jeg.
Dessuten, fortsetter russerne, er overgangen til felleskjøk
ken nødvendig for å frigjøre kvinnen. Hvordan var ekteskapet
før? Man måtte vente i de beste ungdomsår for å få råd til å
gifte sig. Og neppe var hvetebrødsdagene forbi før konen blev
slave av husstellet. Koke og vaske og lappe. Avhengig av man
nens lønn. Bundet til hjemmets fire snevre vegger. Ingen mulig
het til utvikling, til selvstendighet, til likeberettigelse. En stadig
trasking og slit fra morgen til kveld. Hvor skulde hun hen, når
mannen behandlet henne mer og mer brutalt? Nu er arbeidet i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
