Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
146
slik som hun hadde, da hun var barn. Jeg trar hun var religiøs
innerst inne, men hun ga aldri uttrykk for det. Hun arbeidet
for forskjellige sovjetinstitusjoner og gjorde uten tvil sitt beste.
En type på det lojale borgerskap. Men selv om det ikke kom til
åpent uttrykk hos henne, kunne man rett som det var merke
en viss irritasjon, en viss fornærmelse over at «uvitne» arbeidere
vilde lære henne noe.
Datteren var i tredveårene og hadde allerede som ung vært
grepet av oprørske ideer. Hun hadde aldri stått i det kommunist
iske parti og hennes første praktiske deltagelse i oprørsbevegel
sen hadde vært å gjøre oprør mot sine foreldre. Det var ikke
vanskelig å høre sig til det i den stadige strid mellem mor og
datter.
Det vil gå dig galt mitt barn. Du har aldri villet lystre
dine foreldre. Det var morens stadige omkved.
Gå til faen, svarte datteren på norsk. Hvem kunne ha
lært henne slike uttrykk. Det er ubegripelig. Moren skjønte
dessverre ikke annet enn at det var en forferdelig utenlandsk
ed og hun skulet ikke vennlig på mig som satt der og moret mig
tiltross for at det kommunistiske parti driver kampanje mot
banning.
Datteren var lærerinne. Som alle russere hadde hun lett for
sprog og hadde lært sig til og med kinesisk. Hun underviste på
universitetet for østens nasjonale minoriteter. Som elever hadde
hun ungdom fra de østlige republikker, de som utdannet sig som
lærere for de nasjonale skoler.
Revolusjonen har gjort oss til en slags kunnskapsdrankere,
sier hun. Der er en trang efter å lære ... å, den er så intens
som en alkoholikers tørst. Det er ikke den hindring ungdommen
overvinner for å lære mest mulig. Hun var også selv en type på
denne kunnskapstørst.
Jeg føler mig så uvitende, klaget hun ofte. Det blir så lite
system i lesningen!
Så meldte hun sig som aspirant ved et universitet for å ta et
grundig kursus i Marx, Lenin og de andre klassikere for politisk
kunnskap.
Uten dem vet man igrunnen ingen ting. Selv om vi nok
vet det på en måte, blir det meget klarere og enklere, når man
har forstått dem.
Hun siet med en utrettelig energi efter en lang og anstren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
