Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
150
Det er ikke for å kunne lese Schiller og Goethe på original
sproget at der innenfor alle aldre mellem 7 og 40 år er en så
almindelig trang til å lære tysk. Den moderne tekniks morsmål
er tysk. Skal man beherske teknikken må man også beherske
tysk. I løpet av noen år vil den russiske arbeiderklasse ikke
bare beherske tysk og teknikk men de vil også være helt for
trolig med det latinske alfabet og overgangen til dette vil kunne
skje billig og smertefritt.
Den gamle bolsjevik gir mig mange gode tips for å finne
frem til et allsidig og riktig billede av det omfangsrike kultur
arbeide. Jeg hadde bare behøvet å intervjue ham, så ville jeg
fått vite alt. Men for det første er grunnlaget for hele min reise,
at jeg selv skal se og lære, og kontrollere med så mange prøver
som mulig. Og dessuten hadde bolsjeviken ikke tid. Hans ar
beidsdag var fra 8 morgen til 2 natt. Et arbeidsjern med til
synelatende uuttømmelige krefter. Og et overveldende kunnskaps
forråd. Jeg kunne «slå op» i ham som i et leksikon. Allikevel
var han ikke noe særsyn blandt bolsjevikene.
I samme opgang bor en general. Han er gått av med pensjon
efter at han stillet sig til disposisjon for revolusjonens nye
styre som lærer ved en av den røde armés krigsskoler. Nu
er han gammel og rar, går litt i barndommen. Drikker vel litt
vodka, skjønt man aldri ser ham beruset. Mest av alt minner
han om Kristian Kroghs berømte maleri bybud 44. Han har en
pussig opfatning: Russerne, sier han, er noen dovne og skitne
svin. Men bolsjevikene. Flinke folk. Orden og system. Får de
gamle makten igjen faller vi tilbake til å bli dovne svin igjen.
Nå, han gikk der og ruslet. Ingen tok noen notis av ham.
Han hevet sin pensjon, kjøpte vodka og mat og stelte den selv.
Der gikk rykter i alle opganger om alt det rare han kokte sam
men. En gang kommandanten (husbestyreren) skulde inn til ham
hadde han stått og kokt suppe på en primus bare iført skitten,
stiv snipp, stivt, løst skjortebryst og tøfler. Bolsje nitsjevo
ellers ingen ting. Det var nu hans måte å gjøre sig det koselig
på. La ham bare få stelle sig som han vil, han er over de 70,
han er det gamle, han er ferdig.
På grunnlag av det daglige samliv med disse forskjellige men
nesker er det vi kan rykke ut til det daglige liv. Det er iog
for sig galt å ta sitt utgangspunkt til den røde hverdag fra bo
ligen. Vi skulde ha tatt det fra fabrikken, fra kollektivet. Men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
