Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154
som enslig person. 1 kilo brød pr. dag, 3 kilo smør pr. måned. 9
kilo kjøtt. 4,5 kilo sukker, 60 egg, 1 liter melk pr. dag, 100
gram te o.s.v. Jeg klarte aldri å bruke op hele rasjonen. Og det
blev ikke gjort fråtrekk i den fordi jeg spiste middag på et av
de vanlige spisesteder, så jeg ikke behøvet å gjøre bruk av min
kjøttrasjon.
Ved bedømmelsen av rasjonene må vi derfor bestandig ta i
betraktning at det vi spiste på felleskjøkkenet var helt utenom.
Vi behøver ikke engang å levere brødkort for å få så meget
brød vi vil til middagsmaten.
En dag var noen kjente av familien på besøk hos oss. De
klaget over at det var så vanskelig å få varer. Man fikk nesten
aldri mere enn halve rasjonen. Det måtte undersøkes. Og et par
dager efter var jeg med dem i deres magasin. Det var ikke rare
greiene. Hele butikken var forfallen og skitten. Nesten ikke
varer i hyllene. Og de som kom for å handle fikk omtrent samme
svar: Det har vi ikke. Eller: Det er vi utsolgt for. Eller: Det
får vi først om to dager. Det var virkelig et utrivelig sted, nesten
like så galt som en avsides gammeldags og inngrodd norsk land
handel for 30 år siden.
Her må det være noe galt et eller annet sted, sier jeg til
folkene som har tatt mig med. - - Hvilken partiorganisasjon har
med dette å gjøre? Gå til partiet og lag bråk, sier jeg.
14 dager efter treffer jeg dem igjen. De er lykkelig og stolte.
De hadde virkelig gått til partiet. Resultatet var at hele det
menneskelige butikkapparat fra bestyrer til ekspeditør blev av
skjediget. Nye folk var satt inn, butikken pusset op, rent og
pent overalt, varer i alle hyller, rasjoneringen fungerte.
Ikke alt i omsetningsapparatet går altså uten gnidninger
ennu. I 1930 oplevet man følgende: Der blev en plutselig mangel
på matvarer i de store byer. Samtidig forsvant alle småpenger
fra omsetningen. Så totalt vekk var småpengene at man ikke
fikk vekslet en rubel på trikken, men måtte kjøpe ti og ti bil
letter ad gangen. Alle slags varer var uten tvil blitt ekspedert
til byene som vanlig. Men hvor var de blitt av? Gikk man ide
institusjoner som hadde med fordelingen til de forskjellige butik
ker å gjøre, forsikret man at varene ikke var kommet. En gjen
nemgripende undersøkelse blev satt igang og man fant at for
eksempel i Moskva var lastesporene på jernbanen overfylt av
vogner med levnetsmidler som stod og råtnet. Papirene var sendt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
