Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
156
Sovjetunionen skal tredoble vareproduksjonen. Men skal de ka
pitalistiske land tredoble arbeidernes kjøpeevne? Det er bare
et uskyldig spørsmål fra min side.
La oss nu slå følge med lille Njora i hans utvikling. Da han
var ganske liten tok hans mor ham med sig om morgenen til bar
nehaven hvor han fikk sakkyndig pleie, tilsyn og mat til hans
mor kom fra arbeidet igjen og hentet ham med hjem. Helt viten
skapelig ledede institutter sørger for naturlig morsmelk. Mødre
som mister sitt barn like efter fødselen kommer til disse insti
tutter hvor de under lægekontroll blir melket. På den måte får
spebarn, hvis mor ikke selv kan ernære det, virkelig morsmelk.
Hvis nu moren hadde arbeide i en fabrikk vilde hun ha fått fri
fra arbeidet med de regelmessige mellemrum som var nødvendig
for at hun kunde gå ut i fabrikkens barnehave og selv gi barnet
mat. Der er slike barnehaver for barn inntil de kommer i den
skolepliktige alder.
I 1929 hadde man barnehjem for 50,000 småbarn. I 1931 var
der bygget så mange nye at man fikk plass til 175,000. Og i 1932
var nybygningene øket til 375,000 plasser. For den annen fem
årsplan er foreslått nybygninger for idethele 10 millioner barn.
Det endelige tall er ikke fastsatt når dette skrives.
Når barna blir over 7 år tar skolen sig av dem mens moren
er på arbeidet. Og det er ingen kjedelig skole. Det er ingen
leksepuggeanstalt. Allerede i første klasse får barna sin egen
«forening», sitt eget lille «selvstyre». Selvfølgelig under veiled
ning av lærerne. Skoleværelset står til disposisjon for elevorga
nisasjonen også om eftermiddagene. De fleste pionerer har sine
lokaler på skolen. Undervisningen er lagt an slik at elevene får
se mest mulig av det de lærer om. En førsteklassing som er vokset
op i bygatene lærer ikke først og fremst at lammet sier bæ. Hans
Tille hjerne har ingen forutsetainger for å begripe hvad et lam
virkelig er. Han vet mere om sporveier og maskiner enn han vet
om høns og kuer når han kommer op i annen klasse. Men er det en
landsskole er forholdet noe anderledes. Der er både kuer og hester
i de fleste tilfelle traktorer. Men hverken bygutten eller lands
jenten lærer om Adam og Eva og syndefallet. Men alt i annen
klasse får han se elektriske maskiner i funksjon. Jeg gikk såmen
i fjerde middel og var 15 år før man turde slippe oss inn i mid
delskolens fysikkværelse, hele 4 ganger skjedde dette vidunder
i løpet av et skoleår. Noen vesentlig forandring i dette system
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
