Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
159
leder og instruktør. Ennu to års læretid gjør ham til tekniker
og to år efter det kan han være ingeniør.
Så kommer det an på om Njora har evner og lyst til å gå
ennu videre. Enkelte bedrifter har nemlig fortsettelsesklasser
hvor han først er yngre, og året efter eldre aspirant. Det tredje
år fungerer han som dosent og ved utgangen av det fjerde blir
han professor.
I hele denne tid har han ikke forlatt fabrikken. Stadig følges
studiene av praktisk arbeide og det er ikke arbeide «på lissom»,
men han deltar i selve fabrikkens daglige virksomhet, helt fra
det trin i utviklingen da han blev kvalifisert arbeider.
Denne skolen som han nu har gjennemgått betyr et helt nytt
prinsipp, et overordentlig viktig ledd i socialismen: Skillet mellem
legemlig og åndelig arbeide er fullstendig forsvunnet. Det gamle
uttrykk «håndens og andens arbeide» er et tilbakelagt stadium
i vårt sprogbruk. Det er blitt en og samme person som både er
håndens og andens arbeider. Njora har fullbyrdet en viktig del
av den socialistiske kulturrevolusjon.
Vi har fulgt Njora en rett opadstigende linje, fordi det er
enklest. Men selvfølgelig er der spesialisering, som fører elevene
til de grener av arbeidslivet som ligger for deres evner og lyst.
En venninne av min datter hadde spesialisert sig på bedriftsor
ganisasjon. Hun var 18 år. En annen omtrent jevnaldrende
hadde slått sig på produksjonsøkonomi. En tredje gikk på den
kjemiske linje. Kjekke jenter! Men ikke engang kjemikeren vis
ste forskjell på «dagkrem» og «nattkrem».
Borgerlig tøis! fnyste de.
Men du begår en feil hvis du nu uten videre innbiller dig at
dette skolesystem er i fullkommen funksjon i alle deler av Sov
jetunionen. Vi har fulgt Njoras utvikling slik som den skal bli
efter det grunnlag som er fastslått. Men vi må ikke legge skjul
på at hele dette system ennu er i sin vorden. Det er gjennem
ført i de industrielt og politisk mest utviklede deler av landet.
Der er altså enkelte slike mønsteranstalter. Ved siden av dem
kan man finne skoler som står mer eller mindre på et begyn
nerstadium i utviklingen. Allikevel representerer skolen i Sov
jetunionen et så kolossalt arbeide at jeg kunde trenge en hel bok
for den alene.
Men enkelte viktige holdepunkter må vi skrive ned for å
Kunne bedømme de resultater som man har nådd. Da revolusjo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
