Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162
«likbes» som det heter, i den form at det er de voksne barna som
lærer sine foreldre å lese og skrive. De gamle sitter der ved
bordet i stuen og staver: L e sier Le, N i n sier nin. Le-nin.
Eller de samles i Bøndernes hus om kvelden til felles undervisning.
Det går under latter og spøk. De synes det er morsomt å lære
hvad der før bare var forbeholdt herrene.
Men så er det alle de voksne arbeidere som skal få utdanne
sig videre i sitt arbeidsfag, slik at de kan beherske den moderne
teknikk. De millioner kollektivbønder skal ikke bare få lære å
lese og skrive. De må få anledning til å erobre den verden av
kunnskap som lese- og skrivekunsten åpner for dem. Vinteren
1931 utdannet kollektivene 310 000 nye traktorførere, 127 000 spe
sialarbeidere for kvegavl og 852 000 spesialarbeidere for innhøst
ningen. Skoleplanen for 1932 omfatter videre teknisk skolering
av 7 millioner voksne arbeidere og 10 millioner kollektivbønder.
Dette er altså undervisningsarbeide i tillegg til den almindelige
skole som vi lærte å kjenne ved å følge med lille Njora.
Tilslutt må vi se litt på hvad dette koster. Tsarismens «kultur
budgett» var i 1914 381i millioner rubel. I femårsplanens tredje
år 1931 brukte Sovjetunionen 6622 millioner rubel til den kultu
relle opbygging.
Men hvordan skal nu Njora få råd til å gå på disse skolene?
Det må da bli forferdelig kostbart? Når Njora kommer inn på
bedriftsskolen hører der et skoleinternat til. Samfundet tar hand
om ham. Han får ikke bare fri skole og læremateriell. Men alt det
han trenger, mat og hus, klær, sko og alle gode ting som det heter.
Og han får et stipendium. Det begynner med 20—30 rubel pr.
måned og øker efterhvert som han kommer op i klassene, helt
til 250 a 300 rubel når han studerer til professor. Om han vil
kan han gifte sig mens han ennu går på skolen. Ingen økono
miske vanskeligheter står i veien for ham. Njora er heldig stillet.
Han undgår de kvaler og risikoen for de sykdommer som følger
med det stjalne og hemmelige erotiske liv blandt studenter i de
kapitalistiske land.
Men det er ikke bare Njora vi har fulgt på skoleveien. Hans
mor hørte jo til de vitenskapelige aspiranter. Og Marosja som
leser om elektrisitet for å bli sporveisfører eller helst elektriker
hjemme i landsbyen deltar i de tekniske kurser for utviklingen
av de voksne arbeidere så de kan beherske teknikken. Og vi har
ennu en form, som vi riktignok ikke kan kalle skolevirksomhet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
