Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
167
for litteratur. Ved kiosken er der slått op lister over de bøker
som bør anskaffes til de forskjellige studiecirkler. Bak spisesalen
ligger kjøkkenet. Der kokes ennu med damp, men planene om
å legge det om til elektrisitet er ferdige og bestillinger sendt.
Man håper å få det elektriske materiell i løpet av et år. Men
også her er efterspørselen større en produksjonen, tiltross for at
den elektrotekniske industri opfylte femårsplanen på 3 år. Man
må også rasjonere dette. Det hender derfor at man i asiatiske
grensedistrikter kan finne bedriftskjøkken som er mere moderne
utstyrt enn i Moskva.
Utenfor spisesalen er der en slags hall. To trapper går til
hver sin side og to ganger støter til. Det er blitt et naturlig
centrum for arbeiderne på fabrikken og de forskjellige avdelin
gers veggaviser finnes her. Kurvstoler, bord med aviser, benker,
palmer, gjør stedet trivelig.
I fabrikkens tredje etasje er barnekrybben. Den er isolert fra
selve fabrikken først ved en gang og dernest ved et stort for
værelse hvor mødrene avleverer sine spebarn til pleiersken. Da
jeg vil inn og se på ungene blir jeg stoppet. Først skal jeg vaske
ansikt og hender i det store vaskerum, så må jeg ta på mig en
stor fotsid kittel og en hvit lue. Da først får jeg slippe inn.
Nu vil jeg selvfølgelig ikke gjøre fordring på å være ekspert i
spebarnstell. Jeg har det almindelige mannfolks fullstendige man
gel på evne til å utbryte begeistret: nei hvor søt han er! når
jeg presenteres for en av disse små hjelpeløse byltene. Men av
delingen var meget hygienisk innrettet. Og så langt min for
stand rakk hadde de som stelte med småbarna greie på sine ting.
Det som har gjort sterkest inntrykk på mig ved de barnekryb
ber jeg har besøkt er den begeistring barnepleierskene viser for
sin vanskelige opgave.
En av dem gir uttrykk for det i følgende svar på mitt spørs
mål.
— Vi må være glad i barna. Ha anlegg for det. Det er det
viktigste. Men de fleste av oss er vokset op under tsarismen
og har selv hatt en mere eller mindre trist barndom. Fattigdom
og elendighet i en stor barneflokk. Det blir en trang hos oss
til å skape de best mulige forhold for den nye slekt. Når vi går
og steller med småtassene, er det med en følelse av at det er nye
vesener vi har under henderne. De som skal leve i det kom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
