Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
185
mens de andre svetter, så vilde den driftige snart tenke: hvorfor
skal jeg slite slik når de andre får like meget ved ikke å gjøre noe?
Han vil ta det med ro og litt efter litt vil arbeidstempoet i kol
lektivet senkes til alle gjør omtrent like lite. Det er rent almen
menneskelig utslag av den gamle opfatning og erfaring. Selv en som
arbeider med socialismens store idé som drivkraft vil efterhånden
bli sløvet når han hver dag så at den dovne fikk like stor påskjøn
nelse. Resultatet av et system hvor alle skal ha likt uansett sin
innsats, vilde for vårt kollektivs vedkommende føre til at den
middelstore bonde snart vil melde sig ut og dyrke sin jord på
gammel vis. Han har ennu klassegraderingen i sig. Den mellem
store bonde følte sig litt bedre enn den fattige bonde. Og meget
verdifullere enn den jordløse landarbeider. Han må derfor ikke
tape på å gå inn i kollektivet. Men han må selvfølgelig heller
ikke få privilegier som kan skape noe herredømme.
Vi må derfor finne et system som oprettholder egeninteressen,
og den dyktige må se at hans dyktighet ikke bare kommer ham
selv tilgode men at den trekker de andre efter sig på en slik
måte at det felles resultat blir bedre. Dette bedre felles resultat
må gi den dyktige ennu økede fordeler.
Ethvert medlem av kollektivet må føle sig som medeier. Han
må ikke være noen fremmed eller leiet person som bare får sin
lønn i kollektivet og som kan dra sin vei når han har he vet
lønnen. Man kan derfor ikke gi hver kollektivist en bestemt dag
lønn som utbetales pr. uke eller pr. måned.
Vi opdeler først arbeidet i forskjellige kategorier efter hvor
tungt eller lett arbeidet er. La oss bruke fem kategorier. Og
vi må ha en viss forskjell i lønnen mellem hver kategori. Denne
forskjell må være stor nok til at de som har tungt og vanskelig
arbeide føler sig rettferdig lønnet i forhold til det lette arbeide.
Men den må ikke være så stor at der kan utvikle’ sig noen
klasseforskjell mellem laveste og høieste kategori. Den høieste
kategori og lønn må heller ikke bli noe monopol.
For hver kategori fastsetter vi en arbeidsenhet. I motor og
traktorstasjonen til vår kolkhås står for eksempel traktorføreren
i fjerde kategori. Som arbeidsnorm skal han pløie 10 hektar pr.
dag. For dette lønnes han med for eksempel 10 rubel pr. dag.
Nu vet altså traktorføreren at hvis han pløier 9 hektar om da
gen har han tjent bare 9 rubel, men plpier han 12 hektar om
dagen har han tjent 12 rubel. Hvis nu traktorføreren overskrider
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
