Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Følelsesliv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En Ge
handlinger er lette å påvirke, eller det kan vise sig i uro
og pirrelighet. Hvis følelsene er vanskelige å vekke, kan
det vise sig i ro og dype følelser eller i likegyldighet og
sløvhet; man ser ofte at barn som mister en av sine for-
eldre, tilsynelatende tar tapet med ro i førstningen, men
lider mere og mere under det senere.
I løpet av en dag oplever de fleste barn mange for-
skjellige følelser: glede, håp, ergrelse, skrekk, sinne o.s.v.
Dette setter imidlertid ikke nogen merker i barnets karak-
ter. Hvis derimot en og samme sterke følelse ofte viser
sig hos et barn, kan den ha stor betydning for karakterens
utvikling. Dette gjelder særlig om angst og sinne. De
barn som er altfor følelsesfulle, altfor voldsomme i sorg
og i glede, bør behandles med stor varsomhet. Det er ofte
klokt å late som om man ikke legger merke til deres fø-
lelsesutbrudd, og ialfall bør man ikke gjøre meget vesen
av dem. Når det er mulig, bør man la slike barn komme
i et miljø hvor livet går sin gang jevnt og enkelt, uten
sterke inntrykk som kan virke på følelsene, f. eks. i et
godt hjem i en stille landsbygd.
De følelsesfattige derimot bør såvidt mulig være sam-
men med barn og voksne som viser dem godhet og for-
ståelse.
En del barn er alltid lystige og sorgløse, fulle av løier
og halloi, og gjør av den grunn stor lykke blandt kame-
ratene og i klassen; som regel er slike barn viljesvake og
duer ikke til utholdende arbeide. Det er uheldig når læ-
reren alltid tar dem fra den humoristiske side. Derimot er
det klokt å dempe klassens blinde beundring, og litt efter
litt bør slike barn øves i selvkritikk.
De barn som stadig er i nedtrykt stemning og ser all-
ting grått i grått, trenger fremfor alt vennlighet og op-
muntring, og deres tilbøielighet til å holde sig for sig selv
bør motarbeides ved at man skaffer dem kamerater som
er hensynsfulle og hyggelige.
Medfølelse. Evnen til medfølelse med andre (sam-
følelse, hengivenhet) har ikke noget med intelligens å gjøre
og kommer ofte i strid med selvopholdelsesdriften. (Eks.:
Skal den fattige familiefar ta mest hensyn til sig og sine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
