Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er
der i kroppen (ryggen, leddene, maven O,8.v.): For det
annet er neurastenikeren svært mottagelig for inntrykk
som kan virke på følelseslivet, er nærtagende, blir lett
ergerlig eller sint og føler sig ofte nedtrykt og engstelig.
Neurasteni forekommer både hos voksne og barn og er
temmelig almindelig i pubertetstiden, især hvis arbeidsbe-
lastningen er for stor. Årsaken er dog ikke så ofte over-
anstrengelse som indre konflikter, for lite søvn, for lite
mat, misbruk av tobakk (overdreven cigarettrøking i ung
alder), blodfattigdom (anemi) eller langvarig sygdom.
Også feilaktige briller kan gjøre at man blir trett.
Det er nervesystemets balanse som er forstyrret, og
den kan gjenoprettes ved tilstrekkelig søvn, hvile 1 å 2
timer midt på dagen, rikelig ernæring, friluftsliv (men
ikke anstrengende former av idrett). Hvis skolearbeidet
har vært for anstrengende, bør eleven fritas for det en
tid, iallfall for en del av dette. Forsiktig herdning (fri-
luftsbad) er å anbefale. Lægen vil som regel forordne
styrkemidler (særlig tran). Så snart det begynner å vise
sig bedring, bør litt efter litt det vanlige arbeide optas
igjen.
Imidlertid er det meget ofte tilfelle at neurastenien
ikke har nogen av de nevnte ydre årsaker, men har sin
forklaring i en arvet nervøs konstitusjon. Disse neuraste-
nikere har de før nevnte kjennemerker, men ofte i for-
sterket grad, og kan innbyrdes være meget forskjellige,
alt efter sine karakteregenskaper. De kan være livlige
og opspilte eller makelige, engstelige for å bli syke (hy-
pokondre), sykelig ømfintlige, bråsinte o.s.v. Ofte er det
en eller annen følelse som er den dominerende, f. eks. bit-
terheten over en enkelt stor motgang eller over ens
skjebne i det hele tatt. De legemlige følger av nervøsi-
teten er som regel meget plagsomme. Det sier sig selv
at en nervelæge bør bestemme behandlingsmåten.
Hysteri. En annen form av nervøsitet er hysteri.
Hysterikerne har en meget sterk trang til å gjøre. sig
gjeldende og samtidig en følelse av at de er svake. De
Søker derfor ad omveier, oftest ubevisst, å gjøre sig til
Opdragelse 6.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
