Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sansenes utvidelse og erkjennelsens frigjørelse (innledning til første bind)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SANSENES UTVIDELSE OG ERKJENNELSENS FRIGJØRELSE
33
Newton (1642—1727) Galileis lære videre, og frembragte til
bruk for sine beregninger det vi nu kaller den «høiere»
matematikk, infinitisimalregningen. Med dette verktøi og geniets
nådegave fullførte han det storverk å påvise, at når planetene
går omkring solen og månene om planetene i de keplerske
ellipsebaner, da var dette i overensstemmelse med de samme
tyngdelover som på jorden bragte et uunderstøttet legeme til
à falle! Ikke ved noe enkelt verk er naturens hemmeligheter
blitt åpnet for menneskenes undrende blikk som ved dette. Et
nytt livssyn var grunnlagt!
Den Galilei-Newtonske fysikk lærte menneskene (hvad
allerede den greske filosof Demokrit hadde anet) at alle
naturfenomener kan tilbakeføres på bevegelser. Det er den
mekaniske naturopfatning som har vært herskende like op til vår
tid, og som viser i hvor høi grad mennesket nu har arbeidet
sig bort fra den umiddelbare sanseopfatning. Hvad vi
opfatter som farver, er øiets reaksjon på elektromagnetiske
bølger i eteren. Det vi opfatter som toner, er bølgebevegelser i
luften, varmen er molekylsvingninger o. s. v. I
«virkeligheten» eksisterer det bare stofflige minstedeler, atomer og
bevegelse. Bevegelseslovene er de høieste naturlover. Den
verden vi opfatter med våre sanser, er bare et «skinn».
Det verdensbillede som var opbygget (og det overordentlig
solid og nøiaktig) på denne mekaniske naturopfatning, er atter
omstyrtet, og det takket være nye fremskritt i sansenes
utvidelse og tankens redskap. Den mekaniske utvikling
frembragte instrumenter med hittil uanet nøiaktighet i avlesning
og måleevne, og Albert Einstein skapte i begynnelsen av vårt
århundre en ny matematikk og fysikk, den såkalte
relativitetsteori. Disse ting tilsammen har frembragt det nye
verdensbillede, som betegner den fullkomne frigjørelse fra de
umiddelbare sanseinntrykk.
Det er forsåvidt betegnende at det overhodet ikke lar sig
gjøre ved en tegning å anskueliggjøre det «einsteinske»
verdensbillede. Det kan alene begripes av tanken i abstrakt form.
Verdensrummet er ubegrenset, men på samme tid av endelig
størrelse. Følger vi en rett linje fra et punkt i verden, vil
3. — De store opfinnelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
