Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
39
luften blir lettere, så at vi i virkeligheten ved horisonten
ser en stjerne høiere på himmelen enn den virkelig står.
Allerede Ptolemaios hadde greie på den astronomiske
refraksjon. Ved Alhazans arbeider blev man i Europa bekjent med
glasskulens forstørrende virksomhet, og det kan jo tenkes at
det førte til opfinnelsen av brillene.
Den rette forklaring på at gjenstander som er langt borte,
forekommer å være mindre enn dem som er nær oss, gav
Leonardo da Vinci (1452—1519) og Albrecht Dürer (1471—
1528), idet de utarbeidet læren om perspektivet. Mellem øiet
og den betraktede gjenstand tenkte Leonardo sig anbragt en
gjennemsiktig tavle, slik at enhver lysstråle fra gjenstandens
forskjellige deler til øiet skar tavlen i et punkt. Blev alle
viktige skjæringspunkter avsatt på tavlen og forbundet med
de tilsvarende linjer, vilde man få en riktig perspektivisk
tegning av gjenstanden, og perspektivlæren gikk da ut på
hvorledes man kunde komme frem til en slik tegning uten
å bruke den gjennomsiktige tavle, bare ved hjelp av
geometriske konstruksjoner. Øiet, tenkte Leonardo sig, virket som
et «Camera obscura», et mørkekammer, hvor lysstrålene på
bakveggen tegner et omvendt og forminsket billede av
landskapet (se fig. 18) når de slippes gjennem et lite huli i
frem-veggen.
En italiener ved navn Porta fant omtrent hundre år senere
på å sette en linse inn i kameraets forvegg. På denne måte
kunde man ha større åpning, få meget lyssterkere og like klare
billeder. I 1646 laget man den
første «Laterna magica»
(trylle-lykt) som først blev brukt til å
inngyde menneskene frykt for
djeveien ved å fremvise
uhyggelige lysbilleder. Disse første
«lysbilleder» var dog alt annet enn
lysende, de var tvert imot meget
lyssvake. Men efterhvert som
man lærte å lage større og
sterkere linser og fikk sterkere og
Fig. 18. «Camera obscura».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
