Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
45
gelig, gav billeder med utvisket og farvet rand. Det er jo
nemlig det at lyset ikke bare brytes når det går gjennem glass,
men farvespredning inntreffer også. Løsningen på disse
vanskeligheter har vi alt omtalt under mikroskopets historie,
men før man kom frem til den akromatiske linse, hadde man
lenge drevet å lage astronomiske kikkerter hvor det
frittsve-vende billede blev dannet av et hulspeil. Newton laget sig en
speilkikkert efter dette prinsipp, en reflektor, og mange fulgte
efter ham. Og det var virkelig meget gode resultater de kom
til, disse speilkikkertbyggere.
’William Herschel (1738—1822) var særlig flink. Han var
tysk musiker og ernærte sig kummerlig i England som
organist, musikklærer og orkesterdirigent. Men i de sene
nattetimer studerte han matematikk og astronomi, og hans
lidenskapelige kjærlighet til videnskapen fikk sin belønning. Han
laget først en speilkikkert til sig selv, halvannen meter lang,
gjorde den så større og større og endte med å bli en berømt
mann på dem. Han var like iherdig astronom som han hadde
vært speilsliper, og hans livs store triumf var at han fant
planeten Uranus. Han blev nu «hoffinstrumentmaker» og
bygget med bidrag av kongens kasse en kjempereflektor, med
en speildiameter på 122 cm. I størrelse blev dog denne
overgått av det monstrum lord Rosse 1845 lot bygge i Irland og
som er vist på fig. 22. Denne kjempereflektor var også meget
god, og i løpet av det snes år den var i bruk, blev der gjort
undersøkelser med den som bare den helt moderne
astronomiske kjempekikkert har kunnet gjøre bedre.
Alle disse tidlige speilkikkerters hulspeil var laget av
metall, og når deres overflate blev matt, måtte de slipes
op-igjen, en uhyre vanskelig og møjsommelig affære, da den
minste uregelmessighet gjør stor skade for billedet. Da
speil-kikkerten i de senere år er blitt tatt i bruk igjen, har man
gått over til å slipe hulspeilet i en tykk glasskive, og
overflaten overtrekkes med et uhyre tynt lag av sølv. Biir det
matt, er det en forholdsmessig grei sak å fornye det.
Hvordan disse moderne speilkikkerter forøvrig er innrettet, skal
vi komme tilbake til senere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
