Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
47
fiol er fiolett, da kommer det av at den mest reflekterer de
mest brytbare stråler, de fiolette. Strengt tatt er altså
legemene selv uten farve, men deres overflate har den egenskap
at den kan reflektere visse stråler, og når disse stråler treffer
vårt øie, frembringer de farvefornemmelser.
Uten tvil betyr denne Newtonske farveteori en av de
største fremskritt som er gjort i optikken, for ennu var man ikke
kommet lenger enn til Aristoteles’ farveteori, som gikk ut på
at alle farver var en blanding av lys og mørke. Newton gav
også en forklaring på regnbuen, en av naturens største gåter.
Hvad lysets egentlige natur angår, stod i det 17. århundre
to opfatninger mot hverandre. Efter noens mening bestod
lyset av svingninger, akkurat som lyden, men disse
svingninger kunde jo ikke være i luften, siden de kunde nå oss
gjen-nem det tomme verdensrum. Svingnings- eller bølgeteorien
blev fremmet av Newtons samtidige, hollenderen Christian
Buggens (1629—1695), pendelurets berømte opfinner, og
senere, i matematisk bearbeidelse av Leonhard Euler (1707—
1783), den store schweiziske matematiker. Som medium for
lysets bølgebevegelse antok de et stoff, eteren, som hele
rummet var fylt av, som ikke hadde masse og således ikke var
underkastet tyngdekraften. Også mellem de faste legemers
molekyler skulde dette stoff finnes. Svingningene skulde,
være longitudinelle, d. v. s. foregå i forplantningens retning,
akkurat som lydbølgene. Inntil da hadde ikke fysikerne
behandlet annet enn transversale bølger, d. v. s. bølger hvor de
enkelte massedeler svinger påtvers av bølgens
forplantningsretning. Bølger som forplanter sig bortover når man slår
med en kjepp på et utspent tau, er et godt anskuelsesmiddel
for slike bølger, og for tauet gjelder da det samme som for
ee rene bølgebevegelser, enten de er longitudinelle eller
transversale, at det er ikke massedelene som farer avsted i
forplantningsretningen, de utfører bare svingninger om en
like-vektstilstand.
Man ser det undertiden fremstillet slik at Newton var en
fanatisk motstander av bølgeteorien for lyset og at han led
et stort nederlag ved å forsøke å forklare det på annen måte„
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
