Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56
DE STORE OPFINNELSER
lysets, og det var da nær å anta at disse fenomener var av
samme natur og foregikk i samme medium, «eteren». En
meget viktig eksperimentell bekreftelse på denne
overensstemmelse i hastighet leverte den store tyske fysiker Heinrich
Hertz (1857—1894), hvis grunnleggende arbeider vi ofte
kommer til å gå inn på i dette verk om «de store opfinnelser».
En videre bekreftigelse av den elektromagnetiske lysteori
fikk man da man fant lystrykket ved forsøk. At lyset utøver
et visst trykk i strålens retning følger nemlig som en
nødvendighet av teorien.
Allerede Euler hadde antatt at solens stråler utøvde et
trykk, og mer en hundre år før ham hadde Kepler sluttet det
av den omstendighet at en komethale alltid vender bort fra
solen, akkurat som om den skulde «blåses» bort fra den.
Maxwell hadde regnet ut at det trykk som solstrålene utøver på
en absolutt sort flate (som absorberer lyset helt, uten at noe
blir reflektert), måtte dreie sig om ca. 0,4 milligram på hver
kvadratcentimeter, ved loddrett innfall. I 1901 fant fysikeren
Lebedew ved forsøk at denne beregning stemte med målinger.
Fresnel hadde påvist at når glass utsettes for trykk, strekk,
vridning eller bøining, polariserer det gjennemf allende lys,
og dette gav støtet til opfinnelsen av mange slags
sammenheng mellem lys, magnetisme og elektrisitet. Således la
Faraday i 1850 merke til at et magnetisk felt innvirker på
polariserte lysstråler gjennem glass, på den måten at deres
polarisasjonsplan blev dreiet. Også i visse væsker som
svovl-kullstoff dreier polarisasjonsplanet for gjennemfallende lys
sig, når de kommer under innvirkning av sterke magnetiske
felter.
De mange sammenheng mellem elektrisitet og magnetisme
lot også formode at en kondensators elektriske felt kunde ha
innflytelse på lyset. Det viste sig da også at når man
frembragte et sterkt elektrisk felt i væsken nitrobensol ved å
stikke ned i den to motsatt ladede elektroder, da blev den del
av væsken som befant sig mellem elektrodene, dobbeltbrytende.
Denne innflytelse på det hvite lys av elektriske og magnetiske
krefter, skulde man også vente å finne for det spektralt
spal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
