Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
61
en strekning av 2x8633 meter = 17266 meter. Ved en
dobbelt så stor omløpshastighet fikk observatøren atter se lyset
igjennem okularet, da den tilbakevendende stråle traff neste
åpning i skiveranden. Ved en omløpshastighet av 3x2,6 —
37,8 omdr./min. forsvant atter den tilbakevendende stråle,
nu stoppet av neste tann, o. s. v. Ved å beregne tiden det tar
for en tann å erstattes av en åpning ved et omdreiningstall
av 12,6 kunde nu Fizeau regne ut lysets hastighet, som han
fant var lik 42219 geografiske mil i sekundet, og det gir en
verdi som ligger procent fra hvad man har funnet ved
de senere målinger av lysets hastighet ved hjelp av
Jupiter-månens formørkelser.
Omtrent samtidig lyktes det Foucault å måle lysets
hastighet ved hjelp av et roterende speil, på lignende måte
som Wheatstone allerede 25 år i forveien hadde brukt det til
å måle varigheten av den elektriske gnist. Foucault lot, på
samme måte som Fizeau, en lysstråle løpe frem og tilbake
over en viss strekning og ved tilbakekomsten opfanges av et
roterende speil. Hadde dette i løpet av strålens «fartstid»
fått tid til å snu sig en viss vinkel (som lot sig bestemme ved
å måle speilbilledets forskyvning), så kunde man beregne
lysets hastighet, når man kjente speilets omløpstall og avstan^
den mellem speilene. Foucault kom til en hastighet av 40160
geografiske mil i sekundet, og det stemte jo ganske bra med
Fizeaus verdi.
Når vi har heftet oss så lenge ved målingen av lysets
hastighet, så kommer det av at lysets hastighet er en
størrelse som spiller en umåtelig rolle i moderne naturvidenskap,
som vi leilighetsvis senere skal komme tilbake til. Denne
hastighet er den høiest opnåelige og fysikalsk forestillbare.
Den er da også så stor at vi aldri vilde ha merket den som
«endelig» ved alle avstander og fenomener her på jorden.
Men for astronomen er lysets hastighet noe annet. Fra solen
til jorden trenger lyset allerede 8 minutter, fra våre nærmeste
nabosoler fra 3 til 4 år, fra fjerne soler innen vårt
«melke-veisystem» 10 000 år. Fra andre «universer» tar lyset
mil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
