- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse /
63

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT

63

ultrarøde stråler. Han fant at når han med termometeret
målte varmevirkningen av de forskjellige stråler, da var de
sterkest der hvor han overhodet ikke kunde se dem. (Fig. 31.)

Den engelske fysiker William Hyde Wollastone (1766—
1828) arbeidet samtidig med den synlige del av spekteret, som
han fikk renere enn Newton ved å slippe lyset igjennem en
lang smal spalte istedenfor gjennem en rund åpning. Han
opdaget da at der over hele spekteret fantes mørke linjer, de
som senere fikk navn efter ham som forstod deres
betydning, de frauenhoferske linjer. Wollastone selv undersøkte
dem ikke nærmere, bare konstaterte at de var der. Den første
som brukte spekteret av farvede flammer til å vise
tilstedeværelsen av visse metallsalter, var den tyske kjemiker
Marg-graf. Han kunde på denne måte adskille natrium fra
kaliumforbindelser, dog uten å forklare sig hvorledes.

Den som bragte det største og betydningsfulleste
fremskritt, var den tyske optiker Joseph von Frauenhofer (1787—
3826), den samme som først konstruerte astronomiske
kikkerter som ved urverk dreide sig efter himmelkulens tilsynelatende
bevegelse. I 1814 holdt han på med å bygge astronomiske
kikkerter og forsøkte å finne et middel til nøie å bestemme
hver enkelt farves beliggenhet i spekteret. Han fant det i de
sorte linjer, som alltid har samme beliggenhet i forhold til
farvene. De sterkeste, mest tydelige linjer betegnet Frauen-

Fig. 34. Frauenhoferske linjer i solspekteret.

hofer med bokstaver fra A til H. Han tegnet inn over 300
linjer og talte over 500 mellem B og H.

Mens hans undersøkelser gjaldt ikke bare solspekteret,
men også stjernenes og de jordiske lyskilders spektra. Således
fant han i spekteret fra en oljelampe en lys gul linje som falt
sammen med dén mørke D-linje i solspekteret. Frauenhofer
kunde ikke se de konsekvenser som lot sig trekke av dette

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free