Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
69
melig ved optegning. Men denne mangel er i våre dager
ophørt ved fotografiens hjelp.
Den første som fikk lyset til selv å danne et billede, var
den tyske læge Schulze. I 1727 helte han en
sølvsaltopløs-ring på krittpulver i en blanding av svovlsyre og salpetersyre
og utsatte denne blandingen for sollysets innflytelse. For
å bevise at det var lyset og ikke varmen som var årsak i den
farveforandring som fant sted, klebet han sort papir med
utskårne bokstaver over blandingen. Efter kort tids belysning
fjernet han papiret, og bokstavene stod der mørkfiolette på
hvit bakgrunn. Og som vi har omtalt beskjeftiget Scheele
sig med rent klorsølvs ømfintlighet for lyset.
Det lå jo nokså nær nu å legge slike lysømfintlige stoffer
på bakveggen i et camera obscura, men resultatene var alt
annet enn opmuntrende. Men den bekjente og særdeles
allsidige engelske fysiker Sir Humphry Davy (1778—1829) drev
det dog til en slags mikro foto fering ved å legge lysømfintlige
plater inn i et lyssterkt mikroskop å få frem forstørrede
billeder av preparater. Ganske visst kunde de billeder som blev
fremstilt på dette vis, bare sees på i meget svakt lys; for
man hadde ennu intet middel til å gjøre dem motstandsdyktige
mot lys, fiksere dem som vi nu kaller det. Det merkverdige
er forresten det at Scheele opdaget ammoniakkvannets
fikserende virkning på svertet klorsølv, men opdagelsen blev
liggende helt upåaktet.
De som skulde føre fotografien et mektig skritt
fremover, var franskmennene N. J. Niépce og L. J. M. Daguerre
(1789—1851). Det var et lykkelig tilfelle som førte disse
menn sammen, og efter årtiers slitsomt samarbeide lyktes
det dem å komme frem til en virkelig fotografisk metode, den
såkalte «daguerrotypi». De to deler æren, men Daguerre var
den som mest arbeidet med linsen i apparatet, mens Niépce
tok sig av de kjemiske prosesser. Metoden var denne:
Lys-ømfintlig asfalt blev opløst i lavendelolje og litt petroleum og
helt i tynt lag utover en plate av metall eller glass. Efterat
platen i selve kameraet hadde vært utsatt for lysets
påvirkning (eksponert), blev platen badet i lavendelolje, hvorved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
