Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
71
var ønske om à få. Dermed var fotografien blitt en
mang-foldiggjørelsesmetode. (1835.)
Selvfølgelig blev ikke kopiene så klare som de skulde,
fordi fibrene og kornene i papiret også blev kopiert over. Det
var derfor et stort fremskritt da en nevø av den før omtalte
Niépce kom på den tanke å bruke glassplater istedenfor papir.
For å holde den lysømfintlige hinne fast på platen, brukte han
eggehvite hvori var opløst jodkalium. Men eggehvite har jo
den beklagelige egenskap at den råtner, dekomponeres i
illeluktende bestanddeler, så det var et stort fremskritt da man
istedenfor den kom frem til kolodium, nitrocellulose opløst i
en blanding av alkohol og eter.
I 30 år holdt denne metoden sig uforandret som den
dominerende, og brukes den dag idag ved enkelte grener av
reproduksjonsteknikken. Ulempen ved den var at platen måtte
føres våt inn i apparatet og eksponeres før den tørket, og
kunde bare skiftes i mørkekammer, likesom hele
tilberedningen krevet ferdighet. Fotografen kunde nok lage gode og
skarpe billeder på sitt atelier med rimelig eksposisjonstid,
men det var umulig å bruke fotografiapparatet ute, på reiser,
i ballong o. s. v. Mange arbeidet derfor naturligvis ivrig for
å finne en «tørr» metode, og den første tørre plate som
meldte sig, var belagt med bromsølv fint fordelt i gelatin
(emulsjon). Opfinneren var en engelsk læge ved navn Leach
Maddox. I 1875 var de første «tørr-plater» å få i handelen.
I retning av lysømfintlighet og skarphet kunde de til å
begynne med dog siett ikke konkurrere med de «våte» plater,
men de blev jo litt efter litt bedre. Ved å behandle
blandingen av gelatin og bromsølv på særlige måter greide man å få
frem plater som kunde gi billeder efter en eksposisjonstid på
brøkdeler av et sekund. Dermed blev det mulig å ta
«øie-blikksfotografier», og veien var åpnet for fotografien fra
atelieret ut til dagliglivet, til amatørene. Tørrplatene kunde
kjøpes fullt ferdige, levert fra store fabrikker til utsalg overalt.
I slutten av 80-årene kom en opfinnelse som gjorde
fotografien ennu mere populær og anvendelig, nemlig den
fotografiske film, gjennomsiktige celluloidplater belagt med den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
