- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse /
80

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Briller

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

so

DE STORE OPFINNELSER

Fig. 44. Skjematisk fremstilling av øiet.
a: årehinnen, b: «blinde flekk», h:
horn-binnen, s: senehinnen, n: netthinnen,
i: iris, 1: krystallinsen.

utover innsiden av årehinnen som et fint nett, det er
netthinnen med sine lysfølsomme organer, «tapper» og «staver»,

spredt utover, tettest ved

den gule flekk, litt til siden

for der hvor synsnerven
kommer inn. Den gule flekk
er derfor det sted hvor vi
skarpest opfatter billedet
som dannes på netthinnen.
Selve det punkt hvor
nervene kommer inn, er derimot
uten tapper og staver, det
er den blinde flekk.

Krystallinsen er festet
på sin plass i en innfatning

av muskler fra årehinnen. Ved å spenne eller slappe disse
muskler forandres krystallinsens krumning, slik at dens
lys-brytningsevne i nogen grad kan tilpasses efter behovet. Dette
kalles øiets akkomodasjonsevne. Fra årehinnen utgår også
iris eller regnbuehinnen, som i midten har et rundt hull,
pupillen. Et muskelsystem kan forstørre eller forminske denne
øiets «blender» slik at pupillen utvides ved svakt lys og
trekker sig sammen ved sterkt.

Det som vi nu skal feste opmerksomheten ved, er at hele
øiets samlede linsesystem danner et reelt billede på
netthinnen. Ved det normale, friske øie faller billedet nøiaktig på
denne, så vi får et skarpt og detaljerikt synsinntrykk. For
slike normale øine blir billedet av en flate klart når den
befinner sig 12—24 cm. fra øiet. Bringes gjenstanden nærmere
enn ca. 12 cm., vil øiet måtte anstrenges sterkt for å se den
tydelig. Den minste avstand som øiet kan akkomodere sig
for ved tydelig syn, kalles nær punktav standen, og den vokser
med alderen. Mens en liten gutt med normalt syn med
største letthet kan skjelne bokstavene i en bok som han holder
7—8 cm. fra øinene, vil han i 40-årsalderen nødig holde den
nærmere enn ca. 25 cm., og som gammel mann vil han ha sitt
nærpunkt på en meters avstand og vel så det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free