Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Briller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. BRILLER
83
også uttrykke det så at øiets samlede linseapparat samler for
sterkt, har for liten brennvidde. Dette avhjelpes nu, som vist
på fig. 46, ved at strålene i brillene blir spredt før de faller
inn i øiet og derved billedet bringes til å falle nøiaktig på
netthinnen.
Før i tiden laget man brillene virkelig slik som de er
skjematisk vist på fig. 45 og 46. Det var bikonvekse eller
bikonkave linser i rund eller oval innfatning, og var beheftet med
en rekke feil som man er kommet bort fra i moderne brille-
Fig. 47. Et system av kryss i øiets forskjellige synsretninger, dannet
av hvite punkter, sett gjennem a) et almindelig gammeldags
brilleglass, b) gjennem et punktalglass.
fabrikasjon. Den største forbedring har vært at man har
gått over til de såkalte punktalglass, for første gang
fremstillet av firmaet Carl Zeiss, efterat videnskapsmenn,
hvoriblandt den danske læge M. Tscherning, hadde trukket op
kravene for det ideelle brilleglass. I Zeiss’ videnskapelige
avdeling gikk man igang med matematisk å utregne
brilleglassene, punkt for punkt, idet man tok hensyn til øiets
forskjellige synsvinkler. Fig. 47 vil gi en forestilling om hvad man
opnådde ved det. Et gammeldags brilleglass kunde egentlig
bare være riktig når øiet så rett frem gjennem midten av
glasset. Vi må nemlig huske på at øiet stort sett er
kule-formet og dreies av øienmusklene omkring sitt centrum når
det rettes fra gjenstand til gjenstand. I alle andre stillinger
enn midtstillingen kom derfor lysstrålene på skjeve gjennem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
