- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse /
88

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Mikroskopet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88

DE STORE OPFINNELSER

er geometrisk umulig. Og hvad hjelper det om forstørrelsen
er aldri så stor når selve den åpning man skal se gjennem,
biir for liten! Men selv efterat Zacharias Jansen i 1590
hadde laget det første sammensatte mikroskop, var det ikke
før man hadde fått de akromatiske linser at man kom frem
til det vi i våre dager kalier mikroskopet. Så betegner da
også de moderne mikroskoper en av menneskeåndens og
teknikkens mest imponerende frembringelser ved den sum av
forskning og opfinnsomhet som ligger i dem, og fremforalt
ved de fremskritt på nær sagt alle felter som er opnådd ved
dem. I en bok om store opfinnelser, forskning og fremskritt
er det derfor naturlig at vi ofrer det moderne mikroskop en
utførlig omtale.

Fig. 50 og 51 gir et overblikk over forholdene i
mikroskopet. Lyset kommer inn fra høire, reflekteres av speilet
gjennem belysningsapparatet (som ofte kan ha en meget
komplisert bygning) og kondensorens to tykke krumme linser,
gjennem objektet og dekkglasset, derfra inn i et av de
ut-skiftbare objektiver, som vilde danne et reelt billede i planet O*
(fig. 51) hvis ikke strålene hadde passert den nederste linse
(samlelinsen) i okularet og dannet sitt reelle billede i planet B.
Dette reelle billede betraktes av den øverste linse (øielinsen)
i okularet, og man får da
se et virtuelt billede av
objektet i betydelig
forstørrelse.

Belysningen. Av aller
største betydning er det at
belysningen er så god som
mulig. I enklere
mikroskoper nøier man sig med det
svingbare hulspeil (se fig.
50) som lett kan innstilles
slik at det sender en
kraftig stråle op gjennem
objektet eller preparatet, som
forutsettes å være anbragt

Fig. 52. Et belysningsapparat efter Ernst
Abbés konstruksjon. (Carl Zeiss.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free