Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Mikroskopet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
DE STORE OPFINNELSER
tenker man sig at billedet ligger i den såkalte tydelige
synsavstand 25 cm. Mikroskopets forstørrelse er da forholdet
mellem dette billedes utstrekning og objektets utstrekning.
På fig. 51, II, er det tegnet i denne avstand fra øielinsen på
25 cm., 0**, men selve det virtuelle billede er det ikke.
Med gode mikroskoper kan man opnå å få tydelige
billeder av objektet med en forstørrelse av 2—3000, hvilket vil
si at en avstand mellem to punkter i preparatet av 1/1M
mm. av øiet sees som en avstand av 2—3 cm. Et uttrykk for
forstørrelsen som sammenligner avstander, lengder, kalles
lineær forstørrelse. Vil man sammenligne flatene i objektet
med flatene i billedet, får man et uttrykk for
flateforstør-relsen, og den får man når man multipliserer den lineære
forstørrelse med sig selv. Til en lineær forstørrelse av 2000
svarer altså en flateforstørrelse av 4 000 000. Ved et
mikroskop kan man teoretisk forstørre så meget det bare skal
være, men rent praktisk er det en grense som det ikke lønner
sig å overskride. Gjør man det, opnår man i virkeligheten
ikke å se mere eller flere enkeltheter — det blir en «død»
forstørrelse, som man kalier det.
Vel så meget som av forstørrelsen avhenger tydelig
mikroskopbilleder av noe som kalles mikroskopets apertur. For
à få tak i hvad det er, skal vi se på fig. 51, I og følge
stråle-buntens forløp fra objekt til øie. Vi ser da at strålebuntens
omfang avgjøres av størrelsen på den øvre linse i objektivet,
da den helt fylles av strålebunten. Den er derfor avgjørende
for åpning svinkelen av den strålekegle som utgår fra objektet.
Det er denne vinkel som kalles apertur, og som bør være så
stor som mulig. Desto større den er, desto mere ligner det
virtuelle billede selve virkeligheten i objektet. Helt ligner
den aldre, for hvert punkt i preparatet avbildes som en rund
lysflekk, men den biir des mindre desto større aperturen er.
Billedet biir også bedre når man bruker immersjon, drypper
en sterkt lysbrytende væske (f. eks sederolje) mellem
objektglasset og dekkglasset. For alle sterke forstørrelser gjelder
det å ha rikelig belysning.
Mikroskoprøret, eller tubus, er undertiden innrettet slik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
