- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse /
116

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Fotografien - Fotografiapparatets objektiv

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

116

DE STORE OPFINNELSER

imot figuren i midten hvis vi satte blenderen bak linsen. Bare
de linjer som går gjennem midten av papiret, blir rette på
billedet, de andre blir krumme, som vist. Det viser sig også,
at desto lenger blenderen er fjernet fra linsen, desto sterkere
blir denne uheldige virkning.

Det var tyskeren dr. Steinheil som i 1865 avhjalp denne
blenderfeil meget ved å konstruere et dobbeltobjektiv efter
det prinsipp at blenderen blev anbragt mellem to linser i
objektivet. Han kalte det periskop, men dette navn må ikke
forveksles med det apparat som undervannsbåter bruker til
å se over vannflaten med. Da han året efter
forbedret sin objektivkonstruksjon ved å bygge
de to linsene akromatiske (fig. 80), kalte han det
for en aplanat (fig. 83), det absolutt beste
objektiv som inntil da var fremkommet. I handelen
forekommer en hel rekke objektiver som er
byg

get efter aplanat-systemet. De kalles bistigmeter, rektigrafer,
Ignkrioskoper, aristoskoper o. s. v., men er alle basert på det
prinsipp at blenderen er anbragt mellem to tilnærmet
akromatiske linser.

Det viser sig at selv et aplanat-objektiv ikke gir
fullkomne billeder. Således vil sterkt lysende punkter i randen
av skiven avtegne sig med noen merkelige vedheng, det
minner om komethaler og denslags, men skifter form og
karakter eftersom kameraet svinges. Det hjelper heller ikke
å stille på objektivet, lysdannelser vil være der, selv om de
forandrer form. Denne feilen ved objektivet kalies
astig-matus, og kan avhjelpes ved blending, hvilket naturligvis går
ut over lysstyrken igjen. Men i 1890 fremkom dr. P. Rudolph,
en av de videnskapsmenn som er knyttet til Carl Zeiss’
verksteder i Jena, med sin anastigmat, som sterkt nærmer sig det
ideelle, det fullkomne objektiv. Fig. 84 viser fire av de
berømte anastigmatiske objekter. Det er dobbelt-objektiver,
sammensatt av mange linser, og de kan være både symmetriske
og usymmetriske. «Tessar» er f. eks. usymmetrisk, d. v. s.
linseanordningen er ikke lik på frem- og baksiden av blenderen.

Å forklare og forstå hvorfor disse sammensatte linse-

Fig. 82.
Blenderen anbragt
mellem to linser.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free