Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Kinematografi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. KINEMATOGRAFI
143
Avstandsinnstillingen foregår ved å dreie objektivet som
kan være ført i en steil skruegang. En viser angir på en
tallskive til enhver tid hvor mange meter film som er gått med,
og hvor meget som ennu er igjen på rullen. Ellers er
publikum så fortrolig med filmoptagelse fra de utallige
publikasjoner om dette altopslukende emne, at det skulde være
overflødig å skildre mer inngående hvordan det går for sig, og
da vilde vi dessuten bevege oss et stykke utenfor teknikkens
område. Det kan derimot ha interesse å se hvorledes selve
filmen, råstoffet, biir til.
Ved moderne filmoptagelse forlanger man i regelen store
lengder, og den fremstilles uskjøtt op til lengder av 250
meter og mer. Den tykke, seigflytende opløsning av
skyte-bomull og kamfer i en blanding av alkohol og eter tilsettes
forskjellige stoffer som er fabrikkens hemmelighet, men
deriblandt alltid amylacetat. Som man vil forstå, er alt dette
overordentlige brennbare, ja eksplosive saker og må
behandles med varlighet. Massen biir helt ut på «endeløse» bånd
som er dekket av høipolerte, tynne metallplater. Denne
prosess, som i prinsippet er så enkel, er dog det kinkigste ved
det hele, for filmen må være absolutt jevntykk over hele sin
lengde og må naturligvis være absolutt fri for bobler eller
blærer av noen art. Efterpå tørkes filmen, og da fordamper
mesteparten av kamferen og de andre flyktige stoffer, og
tilbake biir en remse av glassklar, hvit celluloid. Nu
kommer beskjæringen og overhelning i mørke med bromsøl
vge-latin-emulsjon med efterfølgende tørring. Nu står det ikke
annet tilbake enn «perforeringen», det at filmen i
presisjons-maskiner får disse hullene langs kanten, som har så meget å
si for en rolig gang uten flimring.
Det å lage en film som samtidig skal opfylle alle krav
ti! jevnhet, klarhet, lysfølsomhet, fasthet, bøielighet og
skarphet (husk på at disse små billeder 18x24 mm. forstørres
op flere hundre ganger lineært på «teppet»), det er så
vanskelig at det er bare store kapitalsterke firmaer som våger
å ta risken. Verdens største filmfabrikk er Eastman’s i
Rochester, U. S. A.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
