Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Kunsten å se tingenes indre - Utilgjengelige dybder og hulrum - Røntgenfotografien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
DE STORE OPFINNELSER
ter, så er det for intet å regne mot den utvidelse vår synssans
har fått ved røntgenfotografien, den optiske spektroskopi og
røntgenspektrografien. Ved dem er det blitt mulig å «se»
tvers gjennem ellers fullkommen ugjennemsiktige legemer,
men ikke bare det, vi kan «se» hvilke elementer damper på
fjerne kloder består av, hvordan atomene er opbygget og
hvorledes molekylene er bygget op av atomer. De betegner
hver for sig en så ufattelig stor utvidelse av vår synssans
at det er som den har sprengt alle rammer bg bånd, og
tilsammenlagt har de forøket vår erkjennelse av naturen, av
altets, stoffets og energiens vesen i en grad som mange bare
for årtier tilbake hadde betegnet som absolutt umulig.
Røntgenf oto graf ien
er på sett og vis den enkleste å forstå og den som gir størst
tilknytning til vår umiddelbare erfaring. Selv om
røntgenstrålene selv er usynlige for vårt blikk, så er de skyggebilleder
de tegner på den fotografiske plate, oftest forståelige nok og
lar sig tyde direkte ved synssansen.
Vi husker fra vår «bølgelengdeskala» (fig. 31) at det
fantes elektromagnetiske bølger av en enda kortere
bølgelengde enn det ultrafiolette lys, og disses forplantningsbaner
er det vi kalier røntgenstråler efter opdageren, den tyske
professor W. K. Røntgen (1845—1923), den første
nobelpristager i fysikk. Vi kan ikke komme inn på deres
opdagelseshistorie, for da må vi ta mere
med av den teoretiske fysikk enn
det er mulig i et verk som dette,
men vi kan ganske enkelt fastslå
at røntgenstråler opstår når en
strøm av elektroner (minstedeler
av negativ elektrisitet) med
tilstrekkelig hastighet treffer på et
legeme. En slik strøm av
elektroner utgår fra katoden i et
henimot lufttomt glassrør for
Fig. 124. Røntgenrør til bruk for
fotografering.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
