Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Kunsten å se tingenes indre - Polarimetrien - Spektrografien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. KUNSTEN Ä SE TINGENES INDRE
157
reta med en slik turmalintang i forhold til det som kreves
ved presis jonsmålinger i moderne forskning og teknikk. Men
med et moderne polarimeter som det vist på fig. 130, kan man
avlese dreininger i polarisasjonsplanet på ned til 0,05 grader.
Polarisatoren og analysatoren kan bygges på forskjellige
måter. Den første kan f. eks. bestå av et Nicols prisme, som
har den egenskap at det kun slipper den ene av de
polariserte stråler igjennem. Et Nicols prisme er sammensatt av
to stykker dobbeltspatt, slipt på en bestemt måte og kittet
.sammen med kanadabalsam. Strålegangen i et slikt prisme
(opfunnet i 1928 av skotten William Nicol) er vist på fig.
131. Den ordinære stråle totalreflekteres i
sammenkittings-fugen og forsvinner ut til siden.
Spektrografien.
I den historiske oversikt fulgte vi hovedtrekkene i den
optiske spektroskopi, hvordan det lykkes å skape instrumenter
ved hvis hjelp man kunde analysere gjennemsiktige stoffer
ved deres utstråling s- og absorpsjonsspektra, måle
temperaturen på fjerne soler og bestemme deres hastighet. Her skal
vi derfor nøie oss med å se litt på hvad den moderne teknikk
har formådd å skape i retning av fullkomne instrumenter for
den optiske spektrografi, og derefter skal vi mer inngående
behandle det store gebet som nettop har åpnet sig for
erkjennelsen av den teknisk-videnskapelige forskning gjennem
rønt-genspektrografien.
Egentlig kan man skjelne mellem tre forskjellige
apparattyper til studiet av de optiske spektra: Spektroskoper hvor
man ser spekteret, spektrometret hvor man har innretninger
hvorved man nøiaktig kan måle beliggenheten av de
fraun-hoferske linjer m. v., og endelig spektrografen hvor man lar
spekteret selv avtegne sine linjer på den fotografiske plate
eller film. Dernæst er der innenfor disse skapt en hel rekke av
spesial-apparater, hvert bygget for sine særegne formål,
sol-undersøkelser, spektralanalyse av stoffer her på jorden o. s. v.
Endelig vil man i noen instrumenter bruke prismer til lysets
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
