Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Kunsten å se tingenes indre - Røntgenspektrografien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 140. Røntgenrør,
sAkalt ionerør, slik
som det anvendes
ved
røntgen-emisjons-spektrografien. K:
katode, A:
antikato-de, J: porselensrør,
G: gummipakninger,
P: pumpeledning, F:
vinduer med
aluminiumsfolie. V:
vann-kjølings inn- og
utløp.
spektrografen kan selv de minste mengder av et stoff
påvises.
Fig. 140 viser et ionerør av allersiste type, slik som det
anvendes ved Norges tekniske høiskoles fysiske institutt. Det
er bygget helt av metall og porselen. Den høispente ledning
til katoden K er ført inn gjennem en
porse-lensisolator. Antikatoden (A) er ført inn
ved en konus, som tettes med kitt eller fett.
Alle metalldeler er vannkjølte. Katoden er
uten glødetråd, hvorfor røret ikke pumpes
så lufttomt som det går an å få det, men ned
til et trykk av en hundre tusendels til en
milliontedels atmosfære, og dette trykk må
holdes konstant. De gjenværende luftatomer
danner negative ioner, som føres mot
katoden og der løsriver elektroner. Strømmen
av elektroner koncentreres mot
antikatoden, og derfra undviker røntgenstrålene
gjennem små «vinduer» av en hundredels
millimeter tykk aluminiumsfolie. For å
holde trykket konstant må luftpumpen
stadig være i virksomhet. Ved å velge
passende materiale i antikatoden kan man få
de bølgelengder man ønsker.
Strukturundersøkelser ved
røntgenstråler kan foregå efter forskjellige metoder,
utarbeidet av de tyske fysikere Laue,
See-mann, Schiebold, Debye, Scherrer,
engelskmennene Bragg (far og sønn) og flere
andre. Av disse betegnes Laues som den
«klassiske», fordi han var den første og
fordi den i prinsippet er den enkleste. Metoden beror på at
røntgenstrålene blir bøiet i det «gitter» som atomplanene
danner i en krystall. Næsten alle tekniske materialer,
frem-foralt metallene, er opbygget av krystaller, og når disse
treffes av en skarpt avblendet bunt røntgenstråler, optrer det
derfor interferens under bestemte vinkler. Interferensstrå-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
