Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hørselens utvidelse - Menneskets høreorgan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØRSELENS UTVIDELSE. MENNESKETS HØREORGAN
169
den av trommehinnen. Det indre øre er fylt med en væske,
hvori der finnes en mengde små kalkaktige korn
(høresan-det). Fra det indre øre går en tykk nervebunt til hjernen.
Nervetrådene er utbredt overalt på veggen i det indre øre,
og står i forbindelse med forskjellige små organer — en hel
del fine hår og tråder.
Sneglehuset er ved en skillevegg gjennem hele sin lengde
delt i to rum, og mens det ene av disse er lukket ved «det
runde vindu» er det annet åpent ut mot det indre øre. På
skilleveggen er spent flere tusen tråder, som strengene i et
piano, og hver streng står i forbindelse med en nervetråd.
Den del av øret kalles det «cortiske organ», efter italieneren
Corti, som først undersøkte dets bygning. Man mener at hver
streng er avstemt for en bestemt tone, og det stemmer med
mange erfaringer. Barn hvis korteste strenger er kortere
enn de tilsvarende hos voksne, vil således høre toner med
høiere svingetall enn voksne, mens voksne til gjengjeld hører
toner med lavere svingetall enn barn kan høre dem; og en
utspent strengs svingetall står nettop i omvendt forhold til
lengden. Ganske kuriøst er det at fuglenes ørestrenger er
nøiaktig like lange, så man må tro at de ikke kan høre sin
egen sang, iallfall ikke slik som vi opfatter den!
Nervetrådene i forgården og buegangene bringer
antagelig beskjed om de forskjellige lyd med uregelmessige
svingninger, støi og larm av alle slags. Hele det indre øre er et
lite organ, men vel det fineste og mest fullkomne redskap
som finnes, og stiller alt hvad den menneskelige teknikk kan
frembringe, fullstendig i skyggen. Nutidsmennesket har dog
formodentlig ikke så skarpt øre for de svakeste lyder som
naturmennesket, men til gjengjeld har det musikalske
kulturmenneske opøvet sitt øre til en næsten ufattelig følsomhet, når
det gjelder å skjelne de forskjellige toner fra hverandre. Og
dertil kommer at teknikken har utvidet hørselsansen på en
helt utrolig måte ved de store opfinnelsers hjelp.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
