Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hørselens utvidelse - Den elektriske telefon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØRSELENS UTVIDELSE. DEN ELEKTRISKE TELEFON
175
hjelp de uhørlige elektromagnetiske bølger. Grunnprinsippet
for all telefoni beror da alltid på at lydsvingningene i et
apparat, mikrofonen, omsettes i elektromagnetiske variasjoner,
disse overføres ved ledning eller trådløst til et
mottagerappa-rat, hvor de atter omsettes til mekaniske svingninger i en
tynn plate, en membran, som i høretelefonen eller i en
høi-taler overfører svingningene til ørets trommehinne.
Da den elektriske telefoni har fått uhyre kommersiell
betydning, faller det naturligst å behandle den inngående i et
bind av dette verk som heter «Rekkeviddens økning». Det vi
her legger vekt på, er jo sansenes utvidelse, særlig i retning
av øket erkjennelse av omverdenen. Og det må innrømmes
at telefonen nu i langt høiere grad står i det praktiske livs
tjeneste som kommunikasjonsmiddel enn som et middel til å
øke vår erkjennelse gjennem hørselen. Men for en utvidelse
av vår høresans den moderne tekniske telefon betyr! Vi kan
ikke alene høre andre menneskers ord over halve jordens
overflate omtrent samtidig med at de uttales, men vi dr satt
i stand til å lytte ut i det «tause» verdensrum til et ekko fra
en «vegg» som ligger langt utenfor månebanen!
Og nettop de lydforsterkere som radioteknikken har
utviklet og som er tatt i den almindelige telefonis tjeneste, har
også åpnet nye muligheter for vår erkjennelse gjennem
hørselen. Det er snart ikke grenser for hvad vi kan høre, selv
om det — som ved ultramikroskopet — ikke er selve tingen
vi fornemmer. Når f. eks. en fysiker lager et apparat hvor
man hører et dunk, som når en potet faller ned i et spann,
hver gang en positivt ladet molekylkjerne passerer gjennem
en trang åpning, og et lite smell, som av en ert, når et
elektron passerer, da forstår vi jo at det ikke lenger er tale om
forsterkning av lyd, men fenomenet som i og for sig må
tenkes å være overordentlig lydløst, er ved sinnrike anordninger
bragt til å gi sig til kjenne ved et lydinntrykk.
Men hvorledes dette er blitt mulig, skal vi gi en forklaring
på når vi senere i dette verk tar for oss den elektriske
telefon- og forsterkerteknikk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
