Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Smakens og luktesansens utvidelse - Kvantitativ analyse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SMAKENS OG LUKTENS UTVIDELSE. KVANTITATIV ANALYSE 211
For at ikke hele vår fremstilling skal henge i luften, er
vi nødt til å friske op et begrep som formodentlig er gjemt,
mer eller mindre glemt, i leserens hjerne, nemlig begrepet
atomvekt.
Det viste sig at to elementer bare kan inngå i kjemisk
forbindelse med hverandre i ganske bestemte mengdeforhold.
Den engelske forsker John Dalton (1766—1844) forklarte
dette på den måten, at hvert element var bygget op av
ensartede atomer, som var forskjellig for forskjellige elementer,
at det da var minst like mange forskjelligartede atomer
som det er elementer. Vi vet nu at disse atomer ikke er
udelelige, men de er stabile systemer av kjerner og elektroner,
og vi kaller slike systemer for atomer, skjønt atom egentlig
betød en udelelig minstedel.
Hvis nu to elementer danner en kjemisk forbindelse slik
at et atom av det ene element forbinder sig med et atom av
det annet, da vil vektsmengdene av disse elementer i det
dannede molekyl forholde sig til hverandre som stoffenes
atomvekter; det samme vektsforhold vil da selvsagt eksistere i
hele den stoffmengde som var dannet av et stort antall slike
molekyler. Det store grunnleggende arbeide som blev
utført av kjemikerne i første halvdel av det 19. århundre, var
nu å bestemme disse «atomvekter», idet man til å begynne
med satte det letteste av dem, vannstoffatomet, til 1. Senere,
da man hadde bestemt en hel mengde atomvekter, viste det
sig at vannstoffets atomvekt i forhold til surstoff var mindre
nøiaktig bestemt — og istedenfor å rette alle de andre
atomvektene, rettet man bare på vannstoffets, som nu blev satt
til 1,008. Hvis vi nu tar så mange gram av et element som
atomvekten angir (f. eks. 1,008 gr. vannstoff), så kaller vi
det et gramatom. Det er da klart at det i et gramatom av
de forskjellige elementer må være like mange atomer, og det
tall kalles Avogadros’ tall, opkalt efter den italienske fysiker
Amedo Avogadro, greve av Quaregna Cevetto (1776—1856).
Da nu den svenske kjemiker Berzelius hadde innført de
kjemiske tegn for elementene, begynte man å la disse tegn
samtidig uttrykke atomvektene. Svovelsyre skrives i det kje-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
