- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse /
214

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Smakens og luktesansens utvidelse - Kvantitativ analyse - Den kjemiske vektanalyse på «våt» og «tørr» vei

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214

DE STORE OPFINNELSER

man får det meget tungt opløselige bariumsulfat (Ba SO4).
Fellingen skjer i kokende opløsning, fordi man da får
bunnfall som er lettere å filtrere fra enn det man får med kold
opløsning. Bariumsulfatet filtreres fra, vaskes omhyggelig
med varmt vann på filtret, like til man ikke lenger kan
påvise saltsyre i det avløpende «vaskevann». Filtret med
bunnfall bringes så over i en platinadigel som er veid på forhånd,
og tørres ved forsiktig ophetning over et svakt gassbluss. Så
settes på mer gass, og flammen økes til filtret brenner op.
(De filtre som brukes er helt askefri og går ved
forbrenningen over i gassarter.) Digelen med bariumsulfat ophetes til
den gløder og settes så til avkjøling i et lukket glasskar av
spesiell form, som inneholder klorkalcium. Den virker som
en «ekssikator», en beholder hvor man forhindrer tørre
stoffer fra å opta fuktighet. (På fig. 168 ser man en ekssikator
omtrent midt på billedet.) Klorkalcium er nemlig et uhyre
vanntiltrekkende, hygroskopisk stoff, og den minste mengde
vanndamp som måtte komme inn i karret, optas. (Det er
denne egenskap véd klorkalcium, som gjør at det forhindrer
støvdannelse når det strøs på landeveier.)

Efter at digelen er helt avkjølet, veies den påny —
vekts-forøkelsen svarer da til vekten av det utfelte bariumsulfat.
Både veiningen av den oprinnelige prøve som av
bariumsulfatet, foregår ved hjelp av en såkalt analysevekt, som tross
hele sin enkelthet i prinsipp og konstruksjon er uhyre
nøiak-tige instrumenter, og man kan bestemme vekten av prøven og
bariumsulfatet med en nøiaktighet av Vioooo gram. Hvis
vekten av prøven var 0,5 gram og vekten av bariumsulfatet
var 1,48 gram, kan vi beregne innholdet av svovel i den
oprinnelige prøve på følgende måte:

Bariumsulfat har formelen BaSo4. Bariums atomvekt er
137, svovelets 32 og surstoff 16, dets kjemiske ekvivalens her
altså 16x4 = 64, hvilket tilsammen gir 233. Av 233 gram
bariumsulfat er der 32 gram svovel. Hvis vi kaller det ukjente
antall gram svovel i prøven x, så har vi da

S 32 x

BaSO4 ~ 233 ~ 1,48’

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free