Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Følelsessansningens utvidelse - Kompasset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RETNINGSSANSENS UTVIDELSE. KOMPASSET
289
ta bindet fra hans øine og la ham prøve å peke mot nord!
Det vil — selv for en mann med den aller beste
orienterings-■evne — være det rene slump om han peker riktig. Det er
nemlig så, at selv om buegangene i vårt indre øre forteller
oss litt om hvilke retningsforandringer vi foretar, så vil vi
i lengden slett ikke kunne vurdere dem riktig, hvis vi ikke
støtter oss til sansning av annen art. Og der er intet organ
i mennesket som forteller oss noe om retningen av jordens
.akse. Men det gjør magnetnålen!
Også dette i sannhet merkverdige fenomen forekommer
oss nutidsmennesker selvfølgelig, kanskje særlig oss
nordmenn, fordi vi er et folk hvor kompasset så å si er en
bruksgjenstand for alle og enhver, og hvor jordmagnetisk forskning
er landets «spesialvidenskap». Men tenk på hvilket inntrykk
de første kompasser måtte gjøre på Europas overtroiske folk!
Det var naturligvis det mest oplagte djevelskap de overhodet
kunde tenke sig, og det hendte at skibsmannskap nektet å
reise ut med en skipper som lå under for magien og i
hemmelighet rådførte sig med den lille nål om polarstjernen skjulte
sig bak skyen. Nu vilde mannskapet med rette nekte å reise
ut hvis skipperen ikke hadde kompass ombord.
Kineserne er kompassets opfinnere. De brukte en
magnetjernsten i armen på en lett svingbar trefigur som
«sydviser» på sine vogner, og senere vel også på sine skiber, og
litt efter litt nådde kompasset frem til det barbariske og
overtroiske Europa, ialfall før år 1200. Roger Bacon hadde et
kompass, og det skulde ikke styrke hans sak, da han blev
.anklaget for å drive med trolldomskunster.
De første kompasser bestod simpelthen av en skål med
vann hvor det fløt en treflis, som magnetnålen var fastgjort
til. Tok man tiden til hjelp, vilde flisen stille sig i retning av
magnetisk nord-syd. Anordningen er i virkeligheten ikke dum,
for en væske kan aldri forhindre en bevegelse i å opstå, så det
er ikke så sikkert at det bare var et fremskritt da man gikk
over til å sette magnetnålen dreielig om sitt tyngdepunkt på en
spiss. Vannskålen med flisen var spritkompassets forløper.
19. — De store opfinnelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
