Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hukommelsens redskaper - Skriften - Noteskrift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUKOMMELSENS REDSKAPER. SKRIFTEN
307
et system som entydig angir musikken, fordi alle disse ting
lar sig angi. Det system man bruker overalt i verden, de
fem linjer som tonehøiden refererer sig til, notetegnene og
de forskjellige «nøkler», har sin rot langt tilbake i tiden,
og festnet sig allerede for århundrer tilbake. Man kan
kalle noteskriften en grafisk fremstilling av musikken, og
musikere tilegner sig en så stor sikkerhet i bruken av den,
at den kan sidestilles med bruken av almindelig skrift. Ikke
alene kan en notekyndig lese notene og derved få et inntrykk
av musikken, selv om han ikke har noe instrument for
hånden å gjengi den med, men en komponist skriver i
alminde-lighet ned sine komposisjoner direkte i noteskrift, og kan da,
ved hjelp av dette fortrinlige hukommelsens redskap få
utnyttet inspirasjonens øieblikk, bare han har notepapir og
blyant for hånden.
Tonens høide angis ved å plasere notetegnet på eller
imellem de fem notelinjer. Tonetrinnet fra en linje til ett
mellemrum svarer til et trin i durskalan, og halve trin angis
ved på vedkommende linje eller linjemellemrum å sette tegn,
«kryss» «b-er». I hvilket leie tonene ligger betegnes ved
hjelp av «nøkler» som settes foran tvers over notelinjene.
Egentlig har man tre slike nøkler G-nøklen, C-nøklen og
F-nøklen. C-nøklen benyttes meget sjelden. Tonenes varighet
og musikkens tempo angis på forskjellige måter, ved det
forskjellige utstyr man gir notetegnene, ved taktstreker som
deler musiken op i takter, hvis lengde er angitt ved en brøk,
3A, 6/8 o« s. v. For instrumenter som kun kan frembringe
en eller et meget begrenset antall toner, brukes bare et system
på fem linjer, som f. eks. for fløite og fiolin, mens man ved
instrumenter som piano bruker to, ett system for hver hånd.
Til bruk for dirigenten ved orkestermusikk utarbeides
partiturer, hvor han har overblikk over de forskjellige
instrumenters stemmer.
Til en fullstendig noteskrift hører angivelser av hvilket
hovedpreg musikkstykket skal gjengis med, og efter gammel
tradisjon brukes mest de italienske angivelser; Andante,
allegro, pianissimo o. s. v. Hvert instrument har dessuten sine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
