Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tidsmåling - Ur - Mekaniske ur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUKOMMELSENS REDSKAPER. TIDSMÅLING
333
lilei mest, men noe av det siste Galilei gjorde som blind olding
var å diktere sin sønn sine tanker om et virkelig pendelur,
hvor svingningene blev holdt vedlike ved hjelp av et urverk.
Galilei bør således ha mesteparten av æren for
pendel-urets opfinnelse, men den som først virkelig bygde et
pendelur, var dog hans store hollandske «kollega» Huyghens i
1657, og selv om detaljene var noe anderledes, var prinsippet
det samme som vist på fig. 272, som fremstiller en såkalt
«Grahamgang»; opfunnet av engelskmannen Graham i 1710.
Loddsnoren er på modellen viklet direkte om en trommel som
ganghjulet sitter på. Pendelen er ophengt efter en stålfjær,
og tar med sig pendelgaffelen, som er forsynt med et anker,
hvis fliker eller klør griper ned i ganghjulets tenner. Når
pendelen svinger frem og tilbake, vil ankerflikene vekselvis gripe
inn i ganghjulets tenner på hver sin side og for et øieblikk
stanse dets bevegelse, på samme tid får pendelen, hver gang
dens anker griper inn i tennene, et skubb, slik at bevegelsen
blir holdt vedlike, og svingebuen (amplituden) biir hele tiden
den samme. Og den kraft som skal til for å holde pendelens
svingninger vedlike var selvfølgelig helt forsvinnende i
forhold til den som skulde til for å få urostangen stanset og
atter satt i bevegelse, hvorfor loddet kunde gjøres meget
mindre. Sålenge loddet i det hele tatt var tungt nok til å
holde pendelen i gang, var ganghjulets hastighet næsten
uavhengig av hvor tungt loddet var. Hele reguleringen består
ved pendeluret i å skyve pendelkulen op eller ned på stangen,
for en pendels svingetid er desto større jo lengere dets
tyngdepunkt ligger fra svingepunktet. Alle disse forhold gjorde at
pendelen snart fortrengte den gamle urostang. Det blev i
regelen innrettet på en svingetid av eller 1 sekund.
I 1672 blev det ved pendelens hjelp gjort et stort
fremskritt i erkjennelsen av tyngdekraften, idet man da fant at
tyngdens akselerasjon ikke er den samme overalt på jordens
overflate. Det var den franske astronom Richer som tok med
sig sitt pendelur fra Paris til Cayenne, og da viste det sig, at
uret saktnet 2^ minutt i døgnet. Det blev da regulert så
at det gikk riktig, men da han kom hjem til Paris med uret,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
