Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Matematikken — tankens redskap - Arealmålere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TANKENS REDSKAPER. MATEMATIKKEN
389
ruller på hjul, enten i en skinnes rille eller på selve papiret.
På disse instrumenter, som også fortrinsvis anvendes i
-skibs-teknikken, avleses ikke bare vedkommende areals
flateinnhold, men på en annen ruli dens moment omkring en bestemt
akse. (Moment av en flate er dens flateinnhold multiplisert
med avstanden fra flatens tyngdepunkt til aksen.) Og ikke
det alene! På den tredje rull kan man avlese et tall som
sammen med de to øvrige kan gi et mål for flatens treghetsmoment
omkring aksen. En flates treghetsmoment er av meget stor
viktighet å kjenne hvor det
dreier sig om
styrkeberegninger, stabilitetsberegning
og meget annet.
Da det på fig. 330
avbildede instrument kan stå
som typisk for den presisjon
og det raffinement som
utmerker moderne
matematiske instrumenter, skal vi
nevne noen enkeltheter ved
konstruksjonen. Målerullene
hviler ikke direkte på
papiret, men ruller på hver sin
matt-slipte glasskule.
Derved er man kommet aldeles
bort fra de feil som kan skrive sig fra papirets forskjellige
glatthet, ujevnheter o. 1., og kulene vil alltid rulle, aldri gli på
papiret, som en målerull er nødt til å gjøre. Ved å dreie
målearmen eller stangen ruller ikke kulene, på den måten er man
sikret mot de feil som kan opstå ved innstillingen på
utgangspunktet. Feilene ved målinger med et slikt instrument er
derfor også bragt ned i det helt minimale.
En opgave som forekommer så å si daglig i enhver
ingeniørpraksis, er den å integrere en kurve, tegne op en given
kurves integralkurve. Hvad det vil si gir fig. 131 et visst
begrep om. Kurven II står i det forhold til kurven I at
avstanden fra en O-linje op til kurven (kurvens ordinat) alltid
Fig. 331. Prinsippet for integralkurver.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
