Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den elektriske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. ELEKTRISK ENERGI
27
går umiddelbart, enten vi betrakter en hevet rambukkloss
eller en flyvende geværkule. Fra tidenes morgen har da også
menneskene forstått å nyttiggjøre sig den mekaniske energi
på forskjellig vis, og når en mann som Arkimedes fant på nye
midler til å omsette den i bestemte former, som med sin
vannsnegl, trinse og «skrue uten ende», da var dette viktige
fremskritt for den kultur han tilhørte. Ja, så vel forstod han
hvad det ligger i at kraft ganger vei er konstant for det
samme arbeide, at han uttalte: «Gi mig et fast punkt, og jeg
skal bevege jorden!»
Den elektriske energiform, derimot, kjennes ikke som
nyttig, praktisk anvendelig energiform før fra midten av
forrige århundre. Da Benjamin Franklin i slutten av 17
hundretallet opfant lynavlederen*), blev han hyldet fordi han
uskadeliggjorde, som man mente, en fryktelig naturkraft. Å
utnytte denne fryktede naturkraft til livets mange gjøremål var
det ikke tale om den gangen.
Heller ikke i våre dager bruker vi den elektriske energi
som den optrer i naturen, vi bruker ikke den elektriske
råenergi, kunde vi uttrykke det. For det første er de elektriske
krefter som optrer under tordenvær o. s. v., altfor tilfeldige
og forbigående, for det annet er de energimengder som
optrer selv under det voldsomste tordenvær, ikke store i forhold
til den energimengde som kan leveres i dagens løp av et
moderne elektrisitetsverk.
Den elektriske energiform frembringer mennesket selv
ved å omdanne de råenergier som finnes i naturen, til
elektrisk, enten direkte som når fossens mekaniske energi
omskapes til elektrisk i kraftstasjonen, eller så indirekte som
når vi bruker kullenes kjemiske energi, omdanner den til
mekanisk energi i dampmaskiner og lar disses mekaniske
energi skape elektrisk energi. Den store fordel ved
elektrisiteten som energiform er at den lar sig så lett og tapfritt
*) Det er nu forresten ikke så sikkert at han var den første som opfant
den. Det er f. eks. meget som tyder på at jødene hadde en viss
uklar forståelse av lynavlederens virkemåte da de bygget Salomons
tempel. i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
