Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Varmen som energiform
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. VARMEN
37
hevet jordens varmeinnhold med et beløp som i forhold til
jordens «varmeutgifter» ved utstråling til verdensrummet er
uendelig lite.
All menneskelig erfaring tyder på at varmen kun kan gå
fra et varmere til et koldere legeme, aldri omvendt, og hvis
to legemer er av samme temperatur, vil der ikke foregå noen
«bevegelse» av varme mellem dem. I temperaturforskjellen
har vi da det for varmens vedkommende som er analogt med
«veien» for den mekaniske energi og med «spenningen» for
den elektriske energi. Hvis en vekt kan falle ned en viss
høide, finner vi dens potensielle energi ved å multiplisere
kraften med veien, d. v. s. vi multipliserer vekten i kg. med
høiden i meter og får kilogrammeter. Har vi en bestemt
elek-trisitetsmengde, får vi på samme måte den utløsbare energi
ved å multiplisere elektrisitetsmengden med spenningsfallet.
Er det analogi for varmeenergiens vedkommende? Ja. Også
der har vi et fail som står i forhold til den disponible energi,
nemlig temperaturfallet, temperaturforskjellen. Men hvad er
det for noe vi skal multiplisere med, for å få energien? Dette
«noe» er det vi kalier entropien. Den kalles derfor også med
et villedende navn for «varmevekt».
Forsåvidt analogien, som kan være nyttig nok, men her,
som ellers, ikke må føres for langt. For mens vi har et
konkret erfaringsmessig begrep om hvad vekt og kraft er, og nok
også kan forestille oss begrepet elektrisitetsmengde, så
svikter forestillingsevnen hos de aller fleste når det gjelder
begrepet entropien. Entropien er grunnforskjellig fra alt hvad
vi forbinder med vekt, derved at for en og samme
varmemengde er den desto mindre desto høiere temperaturen er.
Man kan i almindelighet ikke beregne et legemes entropi, men
man kan for alle varmeprosesser beregne tilveksten eller mi
nisk-ningen i entropi. Dette utføres ved de fleste ingeniørmessige
beregninger av varmekraftanlegg, og der gis nøiaktig
utarbei-dede entropitabeller for alle «tilstandsforandringer». Ved alle
overganger fra varme til mekanisk arbeide eller omvendt vil
verdens entropi økes, og desto mer jo ufullstendigere
overgangen er; bare ved den tenkte, ideelle overgang, med full-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
