Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Varmen som energiform
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. VARMEN
39
stendig overgang fra den ene energiform til den annen vil den
samlede entropi hverken vokse eller avta.
Begrepet entropi blev innført av den tyske fysiker
Rudolph Clausius (1822—88), som i tilslutning til franskmannen
Nic. L. Sadi Carnot (1796—1832) utformet termodynamikkens
annen hovedsetning, som vi nu skal søke å forklare
betydningen av.
Et legemes hele mekaniske tyngdeenergi er uttømt hvis
det kunde falle helt inn til jordens centrum. På samme måte
vilde et legemes varmeenergi kunne frigjøres helt ut, hvis
man kunde lede varmen over i et legeme som hadde den
«absolutte temperatur» 0. (Som vi erindrer fra bind I ligger
det absolutte nullpunkt for temperaturen ved -4-273 C).
Denne temperatur kan vi ikke arbeide med i praksis, ja, den
lar sig overhodet ikke fremstille. Praktisk er det derfor helt
umulig å omdanne varme fullstendig til arbeide, til mekanisk
energi. I en dampmaskin vil man kunne opnå en temperatur
i kondensatoren som ligger jo lavere desto høiere vakumet er
i den. Dette er en av grunnene til at en dampmaskin som
arbeider med kondensator, hvor der hersker meget lavt trykk,
er langt mer økonomisk enn en såkalt høitrykksmaskin.
Den mekaniske varmeteoris annen hovedsetning går ut på
at skal varme gå over til arbeide, så er denne overgang
betinget av at temperaturen synker fra en høiere til en lavere
ver di.
En stor beholder lunkent vann har naturligvis et
svimlende energiinnhold i forhold til en liten kopp med kokende
vann, men det er absolutt umulig å få den store beholder til
å avgi varmeenergi til koppen, derimot kan koppen meget vel
avgi varme til den store beholder.
Vi har nu fått et inntrykk av at temperaturen er et mål
for varmens intensitet, men, som vi skal se, er det ikke alltid
så at et legemes temperatur stiger, fordi om det tilføres
varme, eller synker fordi om der bortledes varme. Et
slående eksempel på det har vi når vi tar en stor klump is,
legger den i en kasserolle og setter den over «langsom ild» på
gassen. Til å begynne med vil isens temperatur øke. Var den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
